Kunnskap og kompetanse innen dataanalyse, som kunstig intelligens (KI), er helt avgjørende. Ikke bare for hvor vellykket digitaliseringen vil være for enkelte aktører, men også for samfunnet.
Bruken av KI har eksplodert, og for mange bedrifter og ansatte har verktøyet blitt en del av hverdagen. KI er i søkelyset og har blitt problematisert på flere måter, ofte med god grunn. Flere jobber på spreng med verktøy som kan avsløre bruken.
Det etiske kappløpet er også i gang – det må dannes regler og retningslinjer som må på plass. Eksamensfusk, problemer med opphavsrett, faktafeil og svindel er eksempler på uetisk bruk. I februar beviste teknologijournalisten Joseph Cox hvordan han klarte å bryte seg inn i en bankkonto med en lett tilgjengelig, KI-generert stemme. Dette er bare toppen av isfjellet, og når det kommer til nasjonal sikkerhet blir det straks skumlere.
Etterlyser bruk av dataanalyse
Det er ikke bare brukerne av KI vi bør bekymre oss for, men også de som lager den. De siste årene har KI blitt utviklet til å påvirke nasjonale valg og bryte ned sikkerhetstjenester. Tidligere digitaliseringsminister Nikolai Astrup trakk det selv frem i forordet til den nasjonale strategien: Det norske samfunnet har høy grad av tillit, og vi respekterer menneskerettighetene og personvernet. Dette gjelder også i den teknologiske verden. I Norge tar vi det kanskje for gitt, men i den globale konkurransen kan det bli et viktig konkurransefortrinn at vi går foran for å utvikle menneskevennlig og pålitelig kunstig intelligens.
Mange organisasjoner sitter fast i gamle strukturer, for eksempel med IT-ansatte og dataanalytikere som ikke samarbeider. En undersøkelse utført av SAS Institute i fjor, viser at fire av ti dataanalytikere er misfornøyd med hvordan selskapene bruker dataanalyse i organisasjonen. Like mange (42 prosent) mener at dataanalyse ikke brukes som grunnlag for lederes beslutninger. Det er mye igjen å gjøre for å gi dataanalyse en reell verdi.
Kompetansekrisen har også vært varslet i over ti år, men lite har skjedd. Ifølge IKT-Norge er det i dag 3000 ubesatte stillinger i IKT-bransjen. I 2030 vil tallet være 15.000. Tallene er like mørke når det kommer til utdanning, og Norge vil mangle 40.000 sysselsatte med IKT-utdanning innen syv år ifølge Samfunnsøkonomisk Analyse. Allerede i dag trenger tre av fire NHO-bedrifter økt IKT-kompetanse.
Fare for kannibalisme
Mangel på kompetanse og kunnskap gjør det vanskeligere for eksempel å effektivisere helsetjenester, gjennomføre den nødvendige energiovergangen og håndtere økende nettkriminalitet. Det er ikke bare et stort problem for næringslivet, men for samfunnet som helhet. Uten radikale endringer vil mangel på ferdigheter begrense vekst og forverre en kommende lavkonjunktur.
Det fører også til økt konkurranse i bransjen og at selskapene begynne å spise av hverandre, en slags kannibalisme. Utviklingen er mildt sagt bekymringsverdig. Norge må ha en strategi i verdensklasse om ikke endringer innen utdannelse og rekruttering skjer raskt. Ikke bare for arbeidsplasser og innovasjon, men for å bevare samfunnssikkerheten i helhet.
Vi har en unik mulighet til å få et konkurransefortrinn innen digitalisering ved å sikre at vi investerer i rett IKT-kompetanse. Med endringer kommer åpninger, og jeg ser mange spennende muligheter for det norske samfunnet og norsk økonomi om vi velge å investere og fremme riktige kompetanse.
