Det pågår en revolusjon i EU når det kommer til regulering av det digitale markedet. De siste årene har EU vedtatt en rekke nye rettsakter, som stiller stadig strengere krav til tilbydere av digitale markedsplasser og tjenester. Det nye moderniseringsdirektivet er det siste i rekken hittil. I denne kronikken vil vi oppsummere de viktigste endringene.
Formålet med moderniseringsdirektivet er å styrke forbrukervernregler og sikre forbrukerne tydeligere rettigheter. Direktivet vil medføre endringer i en rekke norske lover, slik som blant annet angrerettloven, markedsføringsloven og forbrukerkjøpsloven. Som følge av disse endringene vil næringsdrivende som driver digitale markedsplasser og som selger digitale tjenester til forbrukere, bli pålagt strengere krav når direktivet blir gjennomført i norsk rett.
Større økonomiske sanksjoner – opp mot fire prosent av årlig omsetning
Ved brudd på forbrukerregelverket som foreligger i dag, kan Forbrukertilsynet i mange tilfeller ilegge økonomiske sanksjoner, enten i form av et overtredelsesgebyr eller en tvangsmulkt som må betales om tilsynets vedtak ikke overholdes. Dagens regelverk har imidlertid få føringer på utmålingen av størrelsen på de økonomiske sanksjonene og har i stor grad vært basert på praksis fra Markedsrådet.
Med det nye direktivet innføres det klarere krav til hva det skal legges vekt på ved utmålingen av økonomiske sanksjoner. Det vil dessuten inntas en øvre grense for hvor store overtredelsesgebyr Forbrukertilsynet kan ilegge. Departementet har i sitt høringsnotat foreslått en maksgrense på 25 millioner kroner eller 4 prosent av årlig omsetning, ut fra hvilket av beløpene som er høyest. Ettersom dette maksbeløpet er en del høyere enn nivået som hittil har dannet seg i praksis, vil direktivet trolig føre til en økning i størrelsen på de økonomiske sanksjonene.
Salgsmarkedsføring – krav til bruk av førpriser ved salg
Etter gjeldende regler må næringsdrivende som bruker prisreduksjon i markedsføring, vise til førprisen. Forbrukertilsynet og Markedsrådet har i sin praksis lagt til grunn at førprisen er den laveste prisen man har solgt en vare eller tjeneste for i en viss tidsperiode forut for salgsstart. Forbrukertilsynet fattet rett før sommeren vedtak mot tre kosmetikkaktører for bruk av villedende før-priser: Gebyr til tre store kosmetikkaktører - Forbrukertilsynet.
Praksis fra Forbrukertilsynet og Markedsrådet gir imidlertid få klare føringer for hvor lang denne tidsperioden forut for salgsstart må være for å etablere en reell førpris. Dette må vurderes konkret, og praksis har ikke klarlagt eksakt hvor grensen går. Moderniseringsdirektivet vil klargjøre dette spørsmålet. Direktivet stiller nemlig krav til at førprisen som oppgis, må være den laveste prisen produktet er solgt for i en 30-dagers periode før salget startet. Det kan også være greit å være klar over at departementet i sitt høringsforslag har foreslått en enda strengere regel i Norge, om at førprisen er den laveste prisen produktet er solgt for de siste seks ukene.
Tydeligere rettigheter for forbrukere ved brudd på markedsføringsloven
Brudd på markedsføringsloven, slik som villedende markedsføring, kan med visse unntak kun håndheves av Forbrukertilsynet. Den enkelte forbruker får altså i utgangspunktet ikke noen rettigheter, til tross for at en forbruker har blitt villedet av en næringsdrivende. Slike krav kan imidlertid i dag følge av alminnelig avtalerett, erstatningsrett eller tilsvarende.
Moderniseringsdirektivet krever at forbrukere som blir utsatt for brudd på markedsføringsloven, skal ha tilgang til å rette krav direkte mot virksomheten, eksempelvis gjennom krav om erstatning, prisavslag eller heving. Da hvert enkelt land selv kan bestemme hvilke vilkår som må foreligge for at forbrukeren kan rette slike krav direkte mot næringsdrivende, gjenstår det fortsatt å se hvorvidt en ny ordning i realiteten endrer gjeldende rett.
I sitt høringsforslag har departementet foreslått å innta en bestemmelse som i stor grad gir uttrykk for det som allerede følger av gjeldende rett. En slik løsning vil imidlertid kunne gjøre det enklere for forbrukere å få kjennskap til sine rettigheter ved brudd på markedsføringsloven.
Informasjonskrav for markedsplasser og prissammenligningstjenester
Ved gjennomføringen av moderniseringsdirektivet blir også næringsdrivende som driver nettbaserte markedsplasser, pålagt et strengere informasjonskrav. Eksempler på nettbaserte markedsplasser er finn.no, hotels.com, eBay.com og Tise.
Som en følge av moderniseringsdirektivet må tilbydere av slike markedsplasser informere forbrukerne om blant annet kriteriene for rangering av de ulike tilbudene som vises for forbruker, og hvordan forbrukernes rettigheter er fordelt mellom selger av varen og tilbyderen av markedsplassen. Det betyr at markedsplassen må opplyse om en tilbyder har betalt for høyere plassering, og hvem et eventuelt krav om prisavslag skal rettes mot.
Slike informasjonskrav kan kun til en viss grad utledes av skjønnsmessige bestemmelser i dagens regelverk. Disse nye informasjonskravene har flere fellestrekk med annen europeisk lovgivning som er vedtatt og er på trappene, hvor formålet er å gi forbrukeren tilstrekkelig informasjon for å kunne gjøre informerte valg på egne vegne, både knyttet til algoritmene på nettsiden, forbrukerrettigheter og hvilken virksomhet man skal henvende seg til for å rette eventuelle krav.
Forbrukerrettigheter der forbrukerens motytelse er personopplysninger
Digitale tjenester som e-post, strømmetjenester, sosiale medier og skylagring kommer ofte i et format hvor bruk av tjenesten er gratis, men hvor den reelle betalingen skjer ved at forbrukeren deler sine personopplysninger. Dagens regelverk gir forbrukeren først og fremst beskyttelse i situasjoner der forbrukeren betaler for en ytelse i form av overføring av penger.
Moderniseringsdirektivet stiller krav til at en rekke forbrukerregler også gis anvendelse der motytelsen er personopplysninger. Blant annet vil det nå stilles strengere krav til informasjon før slike avtaler inngås. Dessuten vil forbrukeren få en angrerettsperiode på 14 dager. Forbrukeren har da krav på å få tilbake eget innhold som er lastet opp på tjenestene, og dette innholdet skal gis tilbake gratis innen rimelig tid.
Villedende å markedsføre produkter som er identiske dersom det foreligger betydelige forskjeller
I moderniseringsdirektivet presiseres det at det skal anses som villedende markedsføring å markedsføre produkter som er identiske, dersom det er betydelige forskjeller i innhold eller egenskaper. Eksempel på dette er å benytte samme produktnavn på matvarer som har ulik kvalitet i ulike land.
Dette kan etter dagens regelverk etter forholdene også anses som villedende, men det skal antageligvis mindre til for å anse slike former for markedsføring som villedende etter at moderniseringsdirektivet trer i kraft.
Krav til reelle brukeranmeldelser
Moderniseringsdirektivet stiller mer presise krav til bruk av forbrukernes egne erfaringer og anbefalinger i markedsføringen, sammenlignet med det som gjelder i dag. En virksomhet som benytter brukeranmeldelser, må gi forbrukerne informasjon om hvordan virksomheten forsikrer seg om at brukeranmeldelsene er reelle.
En reell brukeranmeldelse kan kun gis av en forbruker som har brukt eller kjøpt produktet, og virksomheten må ta rimelige skritt for å sikre at brukeranmeldelsene er reelle. Videre vil det være forbudt å få noen til å lage falske brukeranmeldelser. Forbrukere skal med andre ord kunne være sikre på at anmeldelser på eksempelvis Tripadvisor og andre plattformer er reelle, og ikke utarbeidet av eller på vegne av virksomheten selv.
Automatisert svartebørssalg
Det blir forbudt å videreselge større antall billetter dersom de er kjøpt i strid med vilkårene til utsalgsstedet, og det er brukt programvare for å omgå vilkårene.
Informasjon om personalisert prissetting
Forbrukerne skal informeres før avtale inngås, dersom prisen er personalisert og basert på en automatisert avgjørelsesprosess. Dette er først og fremst aktuelt ved e-handel, men gjelder også for andre former for fjernsalg. Eksempelvis er dette aktuelt ved kjøp av flybilletter og hotellrom dersom prisen stiger ut fra antall ganger du har søkt på den aktuelle destinasjonen.
Når trer reglene i kraft?
I utgangspunktet skulle de nye reglene etter moderniseringsdirektivet vært gjennomført i norsk rett før sommeren 2022. Forslag til gjennomføring i norsk rett har vært sendt på høring, og høringsfristen er utgått. Det er enda ikke bestemt når lovforslag vil presenteres for Stortinget, men et endelig lovforslag vil trolig foreligge før utgangen av 2022.
