Når vi nå har ønsket et nytt år velkommen, må vi også løfte blikket og se fremover.
Året vi har lagt bak oss har vært rikt på hendelser innen den digitale sfæren. Vi fikk endelig utnevnt en digitaliseringsminister, Justis- og beredskapsdepartementet jobber med en etterlengtet lov om digital sikkerhet, og Støre-regjeringen har satt av én milliard kroner til forskning på kunstig intelligens og maskinlæring, for å nevne noe. Men likevel er det mye vi må ta tak i i året som kommer.
Kunstig intelligens og regulering
Utviklingen av kunstig intelligens (KI) går i et rasende tempo. Men likevel ser vi at mange bedrifter har en litt for avslappet holdning til teknologien. Kun 15 prosent av norske bedrifter svarer at de bruker kunstig intelligens i den daglige driften, og forskjellene er store mellom ulike bransjer, ifølge NHOs medlemsundersøkelse fra høsten 2023. Det blir viktig at norske virksomheter er nysgjerrige og fremoverlente, skal vi henge med i timen i året som kommer.
Vi trenger også at digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) er med på å forme framtidens regulering og satsing på KI i dialog med EU, norske virksomheter og innbyggere. Vi kan ikke sakke akterut mens vi venter på at EUs KI-regelverk skal bli klart. Dette kan ta flere år, så hvordan skal vi forholde oss til teknologien mellomtiden? Dette må ministeren vår adressere, sammen med oss som er tett på teknologien, i løpet av det kommende året. Jo før, jo bedre.
Mer samarbeid
Skal vi gjøre Norge mer digitalt robust og styrke IT-sikkerheten, er vi avhengige av å løfte hele «laget» – både store og små virksomheter. Spesielt de små bedriftene er i stor grad overlatt til seg selv, med færre ressurser i en digital trusselsituasjon som er mer krevende enn noen gang. Et godt tiltak for å støtte særlig de små virksomhetene, er et tettere og bedre samarbeid mellom offentlig og privat sektor.
Dagens forsøk på samspill er for halvhjertet og for lite forpliktende, viser Riksrevisjonen gjennomgang. Vi burde ha flere forpliktende samhandlingsarenaer med representanter fra myndigheter, interesseorganisasjoner og private aktører. Ved å jobbe sammen kan vi skape et mer sikkert digitalt samfunn. Vi kan redusere risikoen for IT-angrep, beskytte data og informasjon og sikre at samfunnets digitale systemer er robuste.
Må ha effekt
Det offentlige kjøper varer og tjenester for rundt 740 milliarder kroner i året (SSB 2023). Vi liker at regjeringen har skjerpet kravene for å ivareta klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser, ved å vektlegge klima og miljø med minst 30 prosent. Utfordringen ligger i hva som blir vektlagt i de 30 prosentene. Er det basert på vesentlighetsanalyser? Eller blir resultatet kun symbolpolitikk?
Den nye veilederen fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) er en god start – der den skal bidra til å tydeliggjøre kravene. Fordi vektleggingen på 30 prosent må bidra til en reell effekt. Slik unngår vi at det blir tilfeldig hvordan offentlig innkjøpere vektlegger og stiller krav.
Lavere tillit
Den generelt høye tilliten til myndigheten som vi har her til lands, er ikke nødvendigvis overførbar til offentlig digitale tjenester. 750.000 nordmenn svarer at de har lav tillit til tjenestene de bruker, viser undersøkelsen «IT i praksis». Rambøll, som gjennomfører undersøkelsen, var tydelig på at funnet er en alvorlig trussel for arbeidet med å utløse potensialet i ny teknologi. Det å bygge tillit til offentlige digitale tjenester blir en avgjørende jobb framover, skal vi lykkes med våre digitale ambisjoner. Det er et ansvar som hviler på oss alle.
Det jeg ønsker meg mest i året som kommer, er handlekraft. At digitalisering, kunstig intelligens og IT-sikkerhet ikke bare blir «buzzord». Det er på tide å gire opp og sørge for at 2024 virkelig blir året der vi rigger landet vårt for framtiden.
