Regelverket for innleie og utleie er komplekst, hvor kompetanse og utøvelse av skjønn er viktig. Mange konsulentbedrifter leier ut av arbeidskraft, det vil si at de stiller ansatte til disposisjon for en kundevirksomhet. I tillegg kommer entrepriser hvor bedriften er ansvarlig for kvaliteten av produkt og leveranse. Man tilbyr kundene dels «hoder», dels produkter og tjenester.
I en artikkel i Digi 3. september kommer det fram at konsulentbedriftene selv velger hvordan utleievirksomheten skal reguleres. Noen bedrifter betrakter seg som produksjonsbedrifter. Når dette suppleres med utleie av personell, blir det regulert av § 14-13 og er lov så lenge den utleide er fast ansatt hos utleier. Andre bedrifter ser seg ikke som produksjonsbedrifter, kommer inn under § 14-12 og skal registrere seg som bemanningsforetak. Utleie er her lov ved vikariat, praksisarbeid og arbeidsmarkedstiltak.
Velger selv egen identitet
Altså: Konsulentbedriftene velger selv egen identitet. Det er derfor et subjektivt valg om utleievirksomheten kommer inn under § 14-12 eller § 14-13 i arbeidsmiljøloven. Betyr dette noe? Ja.
Konsulentbedrift A, som er registrert som bemanningsforetak, kan dekke reelle vikariater, men ikke løpende, faste oppgaver hos kunden. Utleie til midlertidig arbeid er i utgangspunktet forbudt, men her kan det være unntak, blant annet avhengig om arbeidet er organisert som prosjekt.
Konsulentbedrift B ser seg som produksjonsbedrift og kan leie ut fast ansatte, begrenset til 50 prosent av arbeidsstokken. Hva disse skal benyttes til hos innleier, det være seg løpende, faste oppgaver eller midlertidig arbeidstopper, legger ingen begrensninger på utleien. Dette uttales også tydelig hos en av bedriftene som er omtalt.
Fremtidens arbeidsmiljølov?
Det kan dermed se ut som valget B har gjort (§ 14-13), gir et juridisk basert konkurransefortrinn, sammenlignet både med andre konsulentbedrifter (§ 14-12), rene bemanningsforetak (§ 14-12) og «AS meg selv» (§ 1-8).
Vi går ut fra at dette ikke er tilsiktet av lovgiverne, men heller et utslag av hvordan man håndterer et komplekst arbeidsliv og fragmentert lovverk. Er dette fremtidens arbeidsmiljølov, som er menybasert og hvor virksomheten selv kan velge hvordan man vil bli regulert?
