I sin kronikk i DN 9 november omtaler Christine B. Meyer fra NHH smidig («agile») metodikk som «siste mote fra USA» som man «ikke bør sluke rått». Morten Duesund og Nils Erik Aas fra Metier OEC var raske til å henge seg på det samme narrativet på prosjektbloggen der de følger opp med å befeste myter om agile med fokus på planlegging og styring. Det samme poenget – det ene er ikke bedre enn det andre: «Ja takk, begge deler».
Men er det «smidigmiljøet» som forfekter dette enten-eller-synet? Jeg synes ikke det. Vi er tvert imot veldig opptatt av å finne gode retningslinjer for å velge. Noen ganger er tradisjonell styring på sin plass, andre ganger er smidig uovertruffen. Og i enkelte tilfeller det det nødvendig å blande.
Kjør softwareutvikling i linja
Ingen overdrivelse at samfunnet digitaliseres i en rasende fart og at innovasjon og softwareutvikling er blitt kjernevirksomhet i de fleste bransjer. Prosjektstyring slik det er definert er egnet for «tiltak som har et avgrenset omfang, og gjennomføres én gang for å nå et gitt mål innenfor en gitt tids- og ressursramme». Altså ikke like godt egnet for kjernevirksomhet. Dette er altså «business as usual» og bør foregå kontinuerlig «i linja».
Software er kontinuerlig av natur – det er mulig å levere det i veldig små inkrementer som alle har verdi for enkelte av brukerne. Og software er både i drift og i utvikling gjennom hele livet og blir ikke «ferdig» – i motsetning til fysiske produkter. Dessuten er softwareutvikling preget av innovasjon, der kompleksitet, dynamikk og usikkerhet er dominerende. Jeg oppfatter at smidigmiljøet er veldig opptatt av å forstå kompleksitetsteori og vi bruker ofte Cynefin-rammeverket for å drøfte og forstå kompleksitet. Smidig egner seg best for problemer som er dominert av Complex, mens prosjektstyring fungerer utmerket om problemet er Complicated.
Smidig de neste 20 år – når verden blir mindre kommer polene nærmere hverandre
Smidig ingen metodikk
Christine B. Meyer omtaler «agile metodikk». Men smidig er ikke og har aldri vært noen metodikk. Smidig er et tankesett. Et verdisyn. I februar neste år fyller Agile Software Development 20 år. Jeg oppfordrer alle som har tenkt å forsøke seg på dette – eller å ha sterke meninger om det – å lese dette manifestet nøye. Det består bare av 4 verdiutsagn og de 12 prinsipper.
Det finnes ingen detaljerte oppskrifter for agile, men det finnes enkelte godt etablerte rammeverk som extreme Programming (XP) og Scrum. XP inneholder enkelte teknikker/metoder, mens Scrum er et «tomt» rammeverk som ikke sier noe spesifikt om hvordan man bør utføre håndverket man utøver innenfor rammene. Stor frihetsgrad som hviler tungt på at ansvarlige, tverrfaglige team tar ansvaret for å utvikle de kapabilitetene de trenger for å forstå og å tilfredsstille brukerne.
Fra Prosjekt- til Produktfokus
Også Duesund og Aas fra Metier refererer til smidig som en metodikk og sier «følger man bare den agile oppskriften» osv. Det er vanskelig å ha en konstruktiv meningsutveksling når ulike parter har en så forskjellig forståelse av sentrale begreper. Det finnes ingen «oppskrift». Ikke overraskende hevder prosjektlederne her at suksess først og fremst handler om styring. Og planlegging. Men det er jo nettopp dette tankesettet agile tok et oppgjør med i 2001.
Du kan planlegge og styre helt utmerket, men likevel bomme grovt på brukernes behov, eller svi av unødvendig mye penger. «Prosjektet ble en suksess mens produktet var ubrukelig». Med smidig vil fokus dreies mot produktets suksess sett med brukernes briller på. Man styrer i en klar og tydelig retning, men følger ingen klar plan. Akkurat som gjessene som flyr i formasjon mot syd. De har en veldig god retningssans og vet hvor de skal, men improviserer og selvorganiserer underveis. Det trenger ingen plan eller prosjektleder for å komme fram.
Polarisering?
Jeg forstår utmerket godt at Prosjektlederne ser på smidig som en trussel, siden komplekse programvareintensive tiltak – som altså bør organiseres uten Prosjekt – er i sterk økning. En kan ane en viss panikk, naturlig nok. Jeg er altså enig med Metier i at det er unødvendig å polarisere, men jeg syntes ikke argumentasjonen i artikkelen dempet denne. Og det hjalp ikke i det hele tatt at de for å eksemplifisere polarisering sidestiller Breitbart med New York Times! Der fungerer Ole Brumm særdeles dårlig, spør du meg.
Usmidig om agile arbeidsmetoder
