Agilt, eller smidig – som er det norske ordet, har kanskje blitt det nye «buzz-ordet». Er det en farsott som vil forsvinne, og kan metodikken brukes til noe mer enn det gjøres innen dagens IT-verden? Som smidig-entusiast synes jeg alltid det er fint å se at smidig brukes i en helt annet kontekst enn det som var tenkt i utgangspunktet, enten bevisst eller ubevisst.
Jeg og flere håndballentusiaster så EM-finalen for herrer på søndag. Sverige med den norske treneren Glenn Solberg slo Spania i finalen. Etter at Glenn overtok Sveriges herrelandslag i håndball for under to år siden, kan Sverige vise til EM-gull, VM-finale og 5. plass i OL. Dette er mye bedre enn forrige landslagssjef. Laget har ikke blitt forsterket – om noe, heller det motsatte.
Hva har så det svenske håndballandslaget med smidig å gjøre? Håndball er en lagsport på lik linje med det smidige teamet og organisasjonen. Et landslag er en liten bedrift – med alle støttepersonene rundt. Uten å ha inngående kjennskap til det svenske landslaget, har jeg lagt merke til flere likhetstrekk ved hvordan laget er organisert og ledet som er tett opp mot smidig-organisering og tankesett.
Flat struktur
I håndball kan treneren ta «timeout» i løpet av kampen. Den varer i ett minutt. Flere undret seg over hvorfor ikke Sveriges trener ledet «timeouten», og det har til og med blitt stilt spørsmål ved lederegenskapene hans. Hvis du ser på de fleste andre landslag, er det en tydelig leder som gir detaljerte instrukser til spillerne, likt hvordan hierarkiske organisasjoner er definert. På det svenske landslagets timeouter er det lagkapteinen eller assisterende trener som snakker med spillerne. Treneren står sammen med resten av spillerne og hører på.
Likhetstrekkene med det smidige landskapet er flere. Et av målene innen smidig er at teamene skal lede seg selv, utrykket selvorganiserende team blir brukt. I tillegg komme opp med løsninger på sine egne utfordringer ved å fjerne hindringer. Dette er nettopp det som blir gjort av det svenske landslaget i «timeouten». Laget uten treneren legger sin egen strategi for hvordan de skal spille bedre – hvis vi ser bort fra at assisterende treneren noen ganger deltar. Om det er arbeid på en applikasjon eller utfordringer i angrep eller forsvar på en håndballbane, fungerer de smidige prinsippene.
Bygge team
Trenerens oppgave er å bygge er godt team. Å bygge et godt team blir gjort før kampen starter. Et godt team består blant annet av å gi mennesker trygghet og tillit samt ikke være redd for å feile. Dette kom tydelig til utrykk for Sverige da uerfarne spillere som ikke hadde spilt fast på landslaget, kom inn i troppen grunnet flere covidforfall og scoret avgjørende mål. Uten å ha hatt den lagmoralen og tryggheten innad i laget, tror jeg ikke det hadde skjedd. Dette ville trolig ikke skjedd dersom man ikke hadde gitt nye, uerfarne spillere «plass» og rom for å feile.
Det har blitt påpekt at noen spillere som spilte fast under forrige landslagssjef, ikke har fått plass på dette landslaget. Dette er spillere som individuelt er gode nok. Hva er grunnen? Min tolkning er at disse spillerne vil påvirke lagmoralen på en negativ måte. Laget er viktigere enn enkeltspillere. I den smidige verdenen er det sjelden en problemstilling å utelate enkeltpersoner, men prinsippet om at kulturen og moralen er grunnstammen i et team, er lik. Teamet er viktigere enn enkelt individer.
Vant smidig EM-gull i håndball? Det vil alltid være et åpent spørsmål. Likevel er måten Sveriges landslag blir ledet på, annerledes enn hvordan de andre topplagene i EM ble ledet. Uansett vil jeg mene at å gi folk tillit og å la dem styre seg selv, alltid vil vinne over er lag bestående av enkeltindivider.
Hilsen en tidligere håndballspiller og smidigentusiast.
Ikke bring forretningen til IT – bring IT til forretningen
