.jpg)
Spørsmålene er mange etter at Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) i en ny rapport lanserte et forslag om å opprette en statlig IKT-rådgivningstjeneste.
Eller enklere sagt: et statlig IT-konsulenthus.
Vi forstår at staten har behov for å gå gjennom sine utgifter og at konsulentbruk er ett av områdene som nå har blitt gjennomgått. Samtidig la digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) nylig frem en ny nasjonal digitaliseringsstrategi. Der står det blant at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land innen 2030.
Vi har sansen for regjeringens høye ambisjoner, men la det ikke
være noen tvil: Dit kommer vi ikke uten spesifikk fagkompetanse, og den må komme fra eksterne konsulenter.
Vanskelig å forstå
Forslaget om å opprette et eget statlig IT-konsulenthus kan virke forlokkende.
Kompetanse samles «in house», alle de statlige virksomhetene kan benytte seg av tjenestene, det er billigere enn å leie inn ekstern kompetanse, og kanskje viktigst av alt for dagens regjering: Det hindrer privatisering av offentlig sektor.
Men det er vanskelig å forstå hvordan forslaget skal fungere på en god måte. Forslaget er heller ikke nytt, noe Marianne Gjessing i Digi pekte på i sin artikkel.
Konsulent mister oppdrag etter oppdrag: – Dette er et økende problem
Kompleks kompetanse
Konsulenter jobber i stor grad med oppgaver som er så spesialiserte at
virksomhetene ikke tjener på å ha egne ansatte til å løse de samme oppgavene.
Dersom et statlig konsulenthus skal ha ambisjoner om å matche den komplekse kompetansen som finnes i de eksterne miljøene, må det ansettes en hel armé med spesialister.
Det blir dyrt, og i tillegg lite fleksibelt.
Hvorfor IT-utdannede med spisskompetanse skal velge å jobbe i et statlig konsulenthus når det private næringsliv skriker etter slik kompetanse, er et annet spørsmål.
Det er selvsagt mange gode grunner til å jobbe i offentlig sektor, men i
konkurranse med private konsulenthus med spennende, varierte kunder og bedre lønninger er det grunn til å tro at et statlig konsulenthus kommer til å slite med å skaffe nødvendig kompetanse. Det er dermed stor risiko for at et statlig konsulenthus blir et B-lag.
En myte at konsulenter er dyrt
Vi må også huske at andre typer offentlige oppdrag ofte løses ved en modell hvor staten fungerer som bestiller, mens private aktører er de som utfører.
De fleste bygg- og infrastrukturprosjekter løses slik. Det er entreprenører som AF-Gruppen og Veidekke som bygger norske veier, flyplasser, havner og regjeringskvartal, ikke staten. Denne modellen er anerkjent som effektiv og god, og vi forstår ikke hvorfor det skal være annerledes når det gjelder IT-infrastruktur.
At IT-konsulenter er mye dyrere enn fast ansatte er også en myte. Hadde det vært slik, ville lønnsomheten i bransjen vært helt annerledes enn dagens driftsmargin, som etter vår erfaring ligger under 10 prosent i bransjesnitt.
I stedet for å lete etter løsninger for å skyve vekk eksterne konsulenter, bør staten undersøke hvordan den kan skape gode og effektive samarbeidsmodeller slik at fellesskapets midler blir brukt på best mulig måte.
Selvregulering i arbeidsmiljøloven skaper ulike konkurransevilkår
