I løpet av få år har vi gått fra et stort kraftoverskudd til et potensielt underskudd. Det har fått mange til å mene at vi skal prioritere enkeltnæringer eller bedrifter foran andre. Spesielt har debatten tilspisset seg i tilknytning til etablering av Green Mountains nye datasenter på Hamar, hvor Tiktok er kunde. Blant annet har våpenprodusenten Nammo hevdet at strøm til datasenteret går på bekostning av deres mulighet til å utvide produksjonen, og at de burde blitt prioritert først fordi de driver en «viktigere» virksomhet enn Green Mountains. Flere sentrale politikere har kastet seg på debatten.
Det er selvfølgelig lov å mene at våpenproduksjon er mer prisverdig enn lagring av «kinesiske kattebilder», men det er en avsporing av en viktig debatt, både om strøm, datalagring og kinesisk eierskap.
Norske datasentre står i dag for 0,8 prosent av Norges strømforbruk. Dersom alle dagens planlagte prosjekter blir realisert, vil forbruket være 3,6 prosent i 2030, ikke 50 prosent som det har blitt hevdet. Disse tallene er ikke medregnet anlegg som utelukkende driver med kryptovaluta-produksjon, som ikke må forveksles med, eller blandes inn i en diskusjon for eller mot datasentre. Verdiskapningen per GWh i datasenter er mer enn dobbelt så stor som i annen kraftkrevende industri i Norge.
Den kraftkrevende industrien i Norge (uten datasentre) bruker 30 prosent av all norsk kraft, og står for 0,6 prosent av sysselsettingen. Samtidig får den store fordeler som rabattert strøm, og gjennom ordningen med CO2-kompensasjon knyttet til egne klimautslipp, som øvrig næringsvirksomhet, blant annet datasentre, ikke har. CO2-kompensasjonsordningen til norsk kraftkrevende industri utgjør alene nesten 5 milliarder kroner over statsbudsjettet i 2023.
Datasentre er helt avgjørende for digitaliseringen av samfunnet, og lagring og analyse av store datamengder er svaret på mange av de største utfordringene samfunnet står overfor. Dette gjelder for eksempel innen helse, energi, transport og forskning, og for all annen industri. Vi kan ikke si nei til datasentre i Norge fordi enkelte ikke liker enkeltinnhold som lagres på et av datasentrene. Så lenge aktiviteten er lovlig i Norge, må det også være lovlig å lagre dataene den genererer her.
Datasentre er navet i den nye datadrevne økonomien, og det vil være en strategisk og politisk ressurs for Norge og ha «den nye oljen» lagret i Norge. Alt som lages i Norge, må følge norsk lov, og med endringene i politiloven og politiregisterloven, som Stortinget nylig vedtok, samt endringene i etterretningstjenesteloven som ble vedtatt i 2020, har norsk etterretning mulighet til å kontrollere data som krysser Norges grenser. I tillegg vil det være viktig å ha mulighet til å lagre kritisk norsk informasjon i Norge i spesielle tilfeller.
Samtidig er det viktig å ha et bevisst forhold til kinesisk eierskap i Norge. Dersom vi av «sikkerhetsmessige» årsaker skulle si nei til lagring av Tiktok-data i Norge, er vi – for å si det forsiktig – i en ny situasjon. Tiktok eier ikke infrastruktur i Norge, men leier kapasitet til lagring av blant annet data fra om lag én million norske brukere av applikasjonen. Kinesiske selskaper har imidlertid store eierinteresser i andre og kraftkrevende industriselskaper. Ett eksempel er Elkem, som kontrolleres av kinesiske myndigheter gjennom China National Bluestar/ChemChina, som eier 52,9 prosent av aksjene i Elkem. Elkem alene stod i 2022 for tre ganger så stort kraftforbruk som norske datasentre samlet.
Vi trenger langsiktighet for å bygge norsk industri fremover, og vi må finne en forutsigbar prosess for å prioritere knappe innsatsfaktorer for at vi sammen skal lykkes. Vi har selvfølgelig ikke noe mot at verken Nammo eller Elkem får tilgang til den kraften de trenger når de trenger den, men det må skje på like vilkår som all annen næringsvirksomhet, ikke basert på «føleri» om hvem som er viktigst. Heldigvis er regjeringen prisverdig klare på nettopp dette i den nye handlingsplanen for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet. Denne understreker tydelig at nettselskapene skal utvise en nøytral og ikke-diskriminerende praksis for tilknytning. Det betyr for eksempel at datasentre får samme tilgang til kraft som øvrig næringsvirksomhet. Dette mener vi er fornuftig politikk.
Samtidig er det viktig å være klar over at lagring og mulighet til analyse av data i Norge vil være viktig for alle. Det gjelder både for kinesisk kontrollert ferrosilisium produsenter, norske våpenprodusenter og for resten av norsk næringsliv.
