For å forstå hvordan måten vi jobber på endrer seg i en digital verden, preget av COVID-19, spurte vi 4000 ledere i hele verden, på tvers av bransjer og industrier. 1400 av dem er fra Europa, og seks prosent av disse er fra Norge. I rapporten The Work Ahead: Europe’s Digital Ambition Scales ser vi at ledelsen i virksomheter på tvers av Europa er klare til å ta i bruk kunstig intelligens (KI), intelligente maskiner og Internett of Things i arbeidet med å endre prosesser og tilpasse organisasjonen til et marked i rask utvikling. Det var med andre ord nødvendig med en krise i form av en pandemi for å få fart på denne utviklingen. I dag sier europeiske virksomheter klart og tydelig at de ser mulighetene teknologien gir – og at det krever hardt arbeid å realisere dem.
Med utgangspunkt i vår research og analyse har vi identifisert 5 hovedtemaer:
Den globale pandemien setter sitt preg på arbeidsplassen
Mer enn halvparten av respondentene tror at pandemien vil resultere i mer digitale og data-intensive arbeidsprosesser, samt en mer fleksibel sammensetning av ansatte i teams som dekker flere disipliner samtidig. Majoriteten av de spurte er overbevist om at virksomheter uten en digital tilnærming til arbeid, vil få problemer med å klare seg.
IoT, kunstig intelligens og nye innkjøpsmodeller former fremtidens arbeidsliv
Lederne i undersøkelsen har stor tro på teknologi. 47 % forventer at hyperkonnektivitet og IoT, sammen med systemer drevet av kunstig intelligens kommer til å forme fremtidens arbeidsliv. Fremveksten av hyperkonnektivitet og KI vil utløse flere datafokusert teknologiinvesteringer, som i sin tur endrer måten varer blir produsert og solgt på og hvordan verdikjeder henger sammen.
I datagrunnlaget finner vi også en sterk økning i alternative innkjøpsstrategier og 12 prosentpoeng flere ledere peker på dette som en nøkkeldriver sammenliknet med funnene i The Work Ahead: Europes Digital Imperative som ble publisert i 2016.
En økning i bruken av intelligente maskiner
På områder som strukturering av data, kompleks beslutningsstøtte og regelbaserte beslutninger, blir stadig mer arbeid utført av intelligente og lærende maskiner. I en tid der mengden data som genereres i realiteten har blitt uhåndterlig for mennesker, er suksess basert på innsikt i en post-pandemitid avhengig av en grunnleggende evne til å hente verdi ut av forskjellige typer data.
Dette er algoritmene som styrer Norge
Samarbeid mellom mennesker og maskiner lønner seg
Ifølge respondentene i undersøkelsen vil virksomheter som klarer å kombinere fordelene knyttet til teknologi med kompetansen til de ansatte, være i stand til å høste en effektiviseringsgevinst på mellom 5 og 7 prosentpoeng. I tillegg til effektivisering identifiserer de spurte også et potensial knyttet til bedre beslutningstaking og bedre kunde- og ansattopplevelser.
Nye arbeidsmetoder forutsetter nye ferdigheter
I en tid med disruptive endringer og nye måter å jobbe på, blir ansatte med den rette kompetansen, erfaringen og egenskapene stadig viktigere for å få jobben gjort. Vi ser et skifte der et tradisjonelt fokus på strategiske, analytiske og operative evner flyttes mot innovasjon, praktisk beslutningstaking og ledelse.
Den fjerde industrielle revolusjonen har vært en realitet for Europas næringsliv i flere år. Men responsen har vært begrenset – eller preget av et ønske om å regulere den nye teknologien. Når næringslivet nå gjør opp status etter ett år med pandemi, se vi imidlertid klare indikasjoner på at virksomheter, også i Norge, omfavner teknologi og digitalisering og mulighetene dette representerer.
Teknologiske innovasjoner fungerer i dag som veiviser og driver i en endringsprosess på tvers av bransjer og industrier i Europa. Vi ser stadig flere europeere som bor i stadig smartere byer, de kjører smarte biler og forbereder seg på å pendle tilbake til kontorlokaler i smarte (og sunne) bygninger. Og dette er bare starten på en moderne, kunnskapsintensiv og digital økonomi. Å høste potensialet knyttet til hvordan vi kommer til å jobbe i fremtiden, vil sikre arbeidsplasser og velstand i tiår fremover.
Kan medienes dekning av skattelistene gjøre virksomheter mer utsatt for IT-angrep?
