Norske offentlige virksomheter bruker ofte år på å utrede, planlegge og utvikle digitale løsninger. Under Covid-19-pandemien lyktes likevel flere med å bygge løsninger på dager og uker som ellers ville tatt måneder og år. Vår forskning viser at hurtig og treffsikker utvikling er mulig også når det ikke er krise.
IT-prosjekter tar tid og penger og er forbundet med usikkerhet. Virksomheter har følgelig lært seg å trå varsomt med digitale investeringer for å være sikre på at hvert trinn er treffsikkert.
Likevel haster det med å få løsningene på plass. Det er store, fremdeles ubenyttede gevinster i digital innovasjon. Gode løsninger kan forbedre produktivitet, legge til rette for bedre beslutninger både i drift og planlegging, spre kunnskap og oppmuntre til videre innovasjon. Jo lenger det drøyer med å få inn disse løsningene, desto lenger drøyer det også med fordelene.
Treg utvikling av løsninger tar også fra oss muligheten til å lære iterativt av at løsningene testes i det virkelige liv. Hvis innføring av smidig praksis viser oss noe, er det at læring er avhengig av å prøve ut, lytte og forbedre. Alternativkostnaden ved at vi ikke lærer, er vanskeligere å måle, men kanskje større på sikt.
«Hastverk er lastverk» står altså tilsynelatende i motsetning til «la oss lære fort». Vi antar at det er mer sannsynlig at vi gjør feil hvis vi skynder oss, og derfor tar vi oss tid med å bygge nytt.
Men erfaringene fra hasteprosjekter under Covid-19-pandemien viser at det går an å få til begge deler, altså å bygge gode løsninger fort OG treffsikkert.
Flere titalls løsninger ble utviklet, satt i produksjon og kontinuerlig forbedret for å berge både helse og økonomi i Norge. Noen ble bygget over en helg, andre tok noen måneder, men alle tok en brøkdel av tiden man kunne forvente under normale forhold. Kvaliteten ble heller ikke dårligere av den grunn: Det var minimalt med driftsfeil, og virksomhetene pådro seg lite teknisk gjeld av nødvendige snarveier.
Hvordan var dette mulig?
En liten forsmak på forskningsfunn kommer her:
Først og fremst ved at en kunnskapsrik kjernegruppe i hver virksomhet fikk et klart definert mål, grønt lys til å nå det innenfor en urimelig tidsfrist, og støtte og tillit fra ledelsen til å få det til, koste hva det koste ville. Noen av suksessfaktorene lar seg ikke replikere under normale forhold, for eksempel ubegrenset overtid. Andre kan man benytte seg av nå – eksempelvis vilje og evne til raske avklaringer, autonomitet til teamene, veldig tydelige og avgrensede mål, samt det å jobbe iterativt med inkrementelle løsninger.
Det er viktig at virksomhetene med hasteprosjektene nå – før alt er glemt og går tilbake til «normalt» – både anerkjenner disse bragdene og høster erfaringer fra dem, slik at kompetansen og kulturen som utrettet så mye, ikke forvitrer.
IT må inn i styrerommene
