Verden er uforutsigbar. Krigene i Ukraina og Midtøsten og opprøret i Syria har skapt store flyktningstrømmer. Kriminalitet over landegrenser gjør at det blir stadig viktigere å vite hvem som til enhver tid oppholder seg i Norge. Samtidig viser den nye trusselvurderingen fra PST at flere autoritære stater nå kartlegger og truer flyktninger og regimekritikere bosatt i Norge digitalt, noe som kan få svært alvorlige følger for den det gjelder.
Dette er noe av bakteppet når Utlendingsforvaltningen nå setter i gang en storstilt oppgradering av sine digitale systemer.
I den ferske trusselvurderingen forventes det også at statlige aktører i økende grad vil bruke KI i cyberoperasjoner. I en slik verden er det svært problematisk at gammeldagse IT- systemer gjør Utlendingsforvaltningen sårbar. I tillegg avdekkes det en stadig økende grad av kriminalitet over landegrensene.
Portvokter til Norge
Utlendingsforvaltningen er en portvokter til Norge. Vi skal bidra til god samfunnssikkerhet ved å både være tilrettelegger og en kontrollør. Det er vårt ansvar å sørge for at systemet og reglene på innvandringsfeltet ikke blir misbrukt, og vi utviser kriminelle og tilbakekaller oppholdstillatelser som er gitt på uriktig grunnlag.
At dataene vi har gir oss den innsikten vi trenger er veldig viktig når vi jobber med å avklare identiteten til de som søker opphold i Norge. Vi ønsker å vite hvem som til enhver tid oppholder seg her.
For å få denne oversikten, og løse disse oppgavene, må vi ha sikre og effektive digitale verktøy. Dessverre har aldrende IT-løsninger i utlendingsforvaltningen medført at kontrollen blir stadig vanskeligere å håndheve.
Sårbare for cyber-angrep
PST konkluderer nå med at «trusselen mot Norge i cyberdomenet er betydelig», og at «digitale plattformer er hovedarenaer for radikalisering og rekruttering».
I tillegg viser det seg at «utviklingen og aktiviteten til transnasjonale digitale nettverk har vært en sentral drivkraft for terrortrusseler.» Da sier det seg selv at det er alvorlig at etater, som avgjør tusenvis av saker hver uke, bruker systemer som ikke er rustet for å takle denne cybertrusselen som henger over oss.
Utfordringen er at IT-løsningene våre ikke er tilpasset den nye virkeligheten, og faren vil gradvis øke for at uautoriserte kan få tilgang til sensitive personopplysninger. Det kan få alvorlige følger for den det gjelder. Noen asylsøkere kommer fra land som driver utstrakt overvåkning av egne borgere, og noen opplever også å bli forfulgt og trakassert i Norge.
Det er med andre ord helt avgjørende å fornye systemene for å sikre at vi ivaretar informasjonssikkerhet og personvern.
Nye systemer vil også gi oss gevinster som kortere ventetid, bedre informasjon til søkerne og smidigere samarbeid på tvers i offentlig sektor.
Linkedin er en gullgruve – også for kriminelle og etterretningstjenester
Koster mer å la være
Dette er bakgrunnen for at politiet, Utlendingsdirektoratet (UDI), Utlendingsnemnda (UNE) og Utenriksdepartementet (UD) nå har satt i gang en felles digital storsatsing som har fått navnet Modulf, en forkortelse for Modernisert utlendingsforvaltning.
Det koster mye penger å utvikle digitale løsninger, men det koster enda mer å la være. Derfor har Stortinget, etter forslag fra regjeringen, bevilget midler til oppstart av dette prosjektet i 2025. Prosjektet skal gjennomføres over en seksårsperiode, men vil levere delløsninger underveis.
Modulf er ett av de største og viktigste digitaliseringsprosjektene i Norge de neste årene.
Kontrollert og effektiv innvandring
Det er veldig viktig for Norge at de som oppholder seg her, har lov til å være her og at innvandringen foregår i kontrollerte former.
Utlendingsforvaltningen må kunne håndtere innvandring effektivt og rettssikkert, for å oppfylle internasjonale forpliktelser. Samtidig blir
saksbehandlingen stadig mer kompleks i takt med global uro og større mobilitet på tvers av landegrenser.
Når utlendingsforvaltningen i Norge, med UDI i spissen, nå setter i gang med et svært omfattende digitaliseringsprosjekt, så er målet også å effektivisere søknadsprosessene og gjøre møtet med «det offentlige Norge» bedre for søkerne.
Søkerne, skattebetalere og storsamfunnet fortjener en utlendingsforvaltning som kan jobbe mer effektivt for å levere de tjenestene vi er satt til å gjøre. Da må vi også ha digitale løsninger som oppfyller stadig høyere krav til sikkerhet.
Derfor utvikler vi nå helt nye og mer sikre digitale løsninger som skal gi Norge en enda mer kontrollert, effektiv og sikrere innvandring.
Datasentre er den nye eksportindustrien Norge trenger
