I en tid hvor teknologisk utvikling skaper både muligheter og utfordringer, står Norge ved et veiskille. Vi må bestemme oss for om vi vil være ledende i utnyttelsen av generativ kunstig intelligens (KI) eller forbli passive og sakke akterut i forhold til resten av Europa.
Accentures nye undersøkelse understreker behovet for å agere raskt for både å utnytte potensialet og møte utfordringene som generativ KI bringer med seg. Dette understøttes også i NHOs nylige KI-rapport, som peker på at utnyttelsesgraden er for lav og at kunnskapen må opp.
Selv om det er positivt at myndighetene adresserer utviklingen gjennom et nytt veikart for teknologinæringen, er det vanskelig å se at ambisjonsnivået står i tråd med forventningene og ambisjonene diskutert på World Economic Forum i januar. I Davos understreket en samlet teknologibransje viktigheten av å gå fra ord til handling når det gjelder implementeringen av generativ KI.
Drastisk utvikling i endringstakten
Vi ser en drastisk økning i endringstakten for ny teknologi og hvordan denne påvirker både næringslivet og samfunnet. Ifølge vår rapport var det i fjor en økning i takten på hele 33 prosent – og en dobling av endringstakten sammenlignet med bare fire år tilbake. Begreper som prompt engineer og ansvarlig KI var for få år siden ukjente for de fleste, noe som illustrerer hvor raskt landskapet forandrer seg.
Denne formen for utvikling står i skarp kontrast til tidligere teknologiske fremskritt, som utviklingen av internett på 90-tallet. Dagens utvikling signaliserer en ny tidsalder hvor endringene ikke bare går raskere, men også er mer grunnleggende og altomfattende, for eksempel at generativ KI nå gjør store og raske endringer innen alt fra medisin til produktdesign. Vi kan derfor ikke bruke tidligere teknologi-revolusjoner som sammenlikningsgrunnlag.
.jpg)
Mer KI gir færre stillinger og nye krav til kompetanse blant de ansatte
Avventer investeringer
Mens generativ KI bærer med seg et enormt potensial, ser vi en tendens til at en del bedrifter avventer med investeringer. Dette skyldes delvis en mangel på kunnskap og dypere forståelse for hvordan generativ KI kan integreres og utnyttes effektivt, men også uklare politiske signaler og retningslinjer.
Bedrifter bør allerede nå identifisere muligheter for hvor generativ KI kan tilføre umiddelbar verdi, enten det bedre kundekontakt, analyser av datasett eller utvikling av nye IT-løsninger. Eksemplene er mange og øker for hver dag, og det er endringer som kan øke effektiviteten, nøyaktigheten og til og med trivsel i bedriften.
For å oppnå dette er det essensielt å fokusere på kunnskap og kompetansebygging. Ved å utruste ansatte med nødvendig forståelse og ferdigheter, kan ny teknologi tas i bruk raskere og på en sikrere måte. Én ting er sikkert, og det er at vi ikke har sett siste bedrift bli offer for feil eller uansvarlig bruk av KI.
_logo.svg.png){kind=logo}
Tiden er inne
Myndighetene og politikerne spiller en kritisk rolle i å støtte denne utviklingen. Ved å tilrettelegge for at utdanningsinstitusjoner tilpasser seg morgendagens kompetansebehov, investere i effektivisering av offentlig sektor, øremerke midler til KI og invitere til samarbeid mellom det offentlige, næringslivet og ledende internasjonale aktører, kan vi sikre at Norge posisjonerer seg som en innovativ og fremtidsrettet nasjon innen generativ KI.
Det haster med å etablere et veikart som ikke bare adresserer de umiddelbare behovene, men også bygger en solid grunnmur for langvarig suksess i en verden drevet av generativ KI. Norge bør lede an i denne teknologiske revolusjonen. Men vi har vi ikke råd til å avvente utviklingen, vi må handle nå.
Sånn skal generativ KI se ut – ifølge Elon Musk
