Da Norge nylig fikk en ny digitaliseringsstrategi, sa den lite om datasentre. Derimot varslet den at en egen datasenterstrategi er på vei og at Norge skal være attraktivt for datasentre som bidrar til verdiskaping.
Formuleringen kommer i kjølvannet av en rekke debatter som handler om hvilke datasentre som har livets rett: Hvilke bidrar med nok verdiskaping til å forsvare det skyhøye energiforbruket?
Hva verdiskapingsbegrepet rommer, har variert. Flere trekker frem kryptovaluta og KI-bilder som lite verdiskapende, mens datasentre som skaper lokale arbeidsplasser, applauderes.
At verdiskaping som vurderingskriterium trekkes frem av regjeringen, overrasker neppe. Hva det vil innebære i praksis, er derimot vanskelig å si. Her er vår ønskeliste for hva verdiskapingsbegrepet bør romme.
Mer verdiskaping med KI
Selv om mange av regnestykkene har vært omdiskuterte, er det ingen tvil om at kunstig intelligens (KI) krever mye energi. Et ordinært Google-søk bruker om lag 0,4 Wh (rundt 0,0004 KWh), mens KI-modeller bruker rundt det tidoble. Hvordan datasenterstrategien vurderer kunstig intelligens, blir derfor interessant å se.
Svaret fikk vi trolig allerede i digitaliseringsstrategien. Den kom med et mål om at alle statlige virksomheter i 2030 skal bruke KI. I dag er tallet 43 prosent. Årsaken er åpenbar: Hvis myndigheter, kommuner og stat bruker kunstig intelligens i sitt daglige arbeid, blir de mer effektive. Slik vil de også bidra til verdiskaping.
Med en så ambisiøs holdning til statlig bruk av kunstig intelligens bør en liberal holdning til etablering av KI-datasentre følge etter.
Designtenkningens død
KI-datasentre kommer bedre ut
Da er det heldig at moderne KI-datasentre har et potensial til å oppnå langt høyere energieffektivitet og lavere klimaavtrykk enn sine forgjengere. Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) peker på at rundt en tredel av datasentres energiforbruk går til kryptovaluta i dag. Realiteten er likevel at det i årene fremover nesten utelukkende vil bygges KI-datasentre i Norge.
KI-datasentrene er mer kompakte, da KI-serverskap omtrent tar en tidel av plassen gamle serverskap trengte. Dermed vil KI-datasentre trolig også ha et lavere fotavtrykk per megawatt.
Norge har blitt en naturlig destinasjon for KI-datasentre. Vi har en god energimiks, et kaldt klima og en mer stabil sikkerhetssituasjon enn de fleste. Ved å bygge her reduserer aktørene Scope 2-utslippene sine til nesten null. Når Irland, Frankfurt og Amsterdam samtidig sier at kapasiteten i nettet er slutt, blir Norge enda mer attraktivt å etablere seg i.
Satt på spissen er det ikke helt usannsynlig at vi allerede har bygd de siste datasentrene i Norge som ikke er KI-datasentre. Hvorvidt det blir virkeligheten, vil i stor grad være opp til datasenterstrategien og hvordan den vurderer KI-datasentres verdiskaping.
USA: KI preger valget på en annen måte enn fryktet
Bør stille krav til næringsutvikling
Til sist bør strategien tilrettelegge for næringsutvikling i områdene der datasentre etableres. Gjenbruk av varme er én del av det. Noe det snakkes mindre om, er hva man kan gjøre for å bygge videre på ressursene som skapes når KI-datasentre etableres.
Når store teknologiaktører etablerer seg, etableres infrastruktur andre kan koble seg på. Slik oppsto Silicon Valley i sin tid: Der fiberkablene mellom Asia og Nord-Amerika møttes, lå alt til rette for tech-selskapenes framvekst.
Det er dyrt å sende store mengder data. Hvis du skal utvikle en KI-algoritme som krever mengder petabyte, vil du helst slippe å sende dataene for læringsmodellen din langt. Du sparer penger ved å trene den i nærområdet.
Vi håper derfor datasenterstrategien tilrettelegger for næringsutvikling som kan dra nytte av den etablerte infrastrukturen – og dermed bidra med mer verdiskaping.
Tiden for å stille krav er nå
Til sist er det verdt å bemerke at ingen datasentre kommer til å være verdiskapende på sikt, hvis de ikke er bærekraftige ved etablering. Klimaavtrykk koster allerede dyrt. Prislappen vil neppe bli mindre når krafttilgangen blir knappere.
Rammebetingelsene som datasenterstrategien legger, blir viktige. Vi tror en verdiskapingsrangering vil være krevende både å lage og å følge opp.
Samtidig er det akkurat nå at en pengesterk næring banker på døra, med få alternative steder å gå. Det er nå vi kan stille krav til datasenterindustrien og forme en næring vi både vil og kan leve med i fremtiden.
Spår enorm vekst for norske datasentre: – Ønsketenkning
