Kunstig intelligens har vært med oss noen år allerede, og de fleste har møtt på det gjennom smarte søkemotorer, chatroboter og musikkforslag hos strømmetjenester. Samtidig er vi i starten av et gjennombrudd i utviklingen, der teksttjenesten ChatGPT et ett av flere eksempler.
Bare i løpet av de siste ukene har tjenesten utviklet seg merkbart – den kunstige intelligensen har blitt mer intelligent. Utviklingen går så fort at Digi omtaler at Steve Wozniak og andre sentrale IT-folk ber bransjen sette treningen av AI-modeller som er kraftigere enn GPT-4 på pause i seks måneder, i påvente av bedre sikkerhetsmekanismer.
Arbeidstilsynet advarer mot skjevere maktfordeling og teknostress i arbeidslivet som følge av den teknologiske utviklingen.
Trenger fortsatt menneskelig innsikt
En del arbeidstakere undres på om det blir jobber igjen når datamaskinen kan skrive kode på en brøkdel av tiden, designe produkter fra enkle tekstkommandoer og formulere treffende tekster om nærmest ethvert tema.
Men selv om kunstig intelligens blir bedre, vil enhver som har lekt seg med de nye verktøyene, kjenne seg igjen i at det fortsatt kreves mennesker til å styre maskinene. Å få ChatGPT til å fungere som en effektiv assistent i jobbsammenheng, fremfor bare å være et morsomt leketøy, krever menneskelig innsikt og kompetanse.
Hva man ber maskinen om å gjøre, hvilke premisser man legger og hvordan man tolker output kritisk, er eksempler på dette. Nye verktøy gir nye arbeidsmetoder, og visse deler av arbeidstakernes kompetanse blir viktigere enn de pleide å være. For selv om vi neppe bør være altfor bekymret for økt arbeidsledighet og fallende lønninger, og snarere kan håpe på det motsatte, vil ikke den positive utviklingen komme av seg selv. Det trengs kompetanseutvikling, slik at vi både får hentet ut kraften i de nye verktøyene vi får tilgang til, og samtidig evner å vurdere outputen kritisk.
Kompetanseutvikling og lønn
Omstillinger er sjelden behagelige for alle mens de står på, og sannsynligvis vil noen arbeidsoppgaver, og kanskje også hele yrker, endres fundamentalt. Norge er godt rustet for omstillinger i arbeidslivet, med et sterkt to- og trepartssamarbeid og et finmasket sikkerhetsnett for dem som faller utenfor.
Vårt mål er at vi imøteser og utnytter den teknologiske utviklingen, samtidig som færrest mulig sakker akterut på grunn av manglende kompetanse. Satser vi på kompetanse, blir omstillingen lettere for alle.
Økt kompetanse og produktivitet medfører vanligvis økt lønn for arbeidstakerne. Regjeringens økning i arbeidsgiveravgiften for inntekter fra 750.000 kroner gjør det dyrere å ansette høykompetent arbeidskraft og dyrere å øke lønnen til dem som allerede tjener over dette nivået. Nitos egne ferske undersøkelser viser at 44 prosent av arbeidstakere i IT-bransjen totalt sett, og 50 prosent av IT-arbeiderne i privat sektor, rammes av avgiften. Dermed blir det vanskeligere å oppnå lønnsutvikling i takt med den nødvendige kompetanseutviklingen.
Vi betaler en pris
Kompetanseutvikling blir også mindre attraktivt for den enkelte arbeidstaker. Dette er verken god næringspolitikk eller god kompetansepolitikk. Vi trenger en sluttdato for den økte arbeidsgiveravgiften, slik at vi utvikler og beholder kompetansen vi trenger for å møte en hverdag med mer kunstig intelligens i arbeidslivet.
Nito er bekymret for at den «midlertidige» økte arbeidsgiveravgiften skal gro fast og bli en fast del av statsbudsjettet. Prisen samfunnet betaler, er at vi gjør oss dårligere stilt i møte med fremtidens teknologi.
