Nkom har kommet med sin foreløpige tilsynsrapport etter hendelsene rundt nødnummer i fjor høst. Telenor beklager sterkt feilene som skjedde, og har iverksatt tiltak for å sikre at slike feil ikke skal kunne skje igjen.
Nå skal vi gi våre kommentarer til den foreløpige rapporten. Nkom har varslet at de vil etablere en ekspertgruppe som skal se på framtidig organisering av nødnummertjenesten.
Telenor ser frem til å bidra i dette arbeidet, og har klare anbefalinger for veien videre. Vi mener disse anbefalingene også har stor overføringsverdi når myndighetene skal fullføre arbeidet med nytt nødnett.
Flere kan bidra
Telenor er positive til forslaget om en ny modell for organisering av tjenesten, inkludert å involvere flere mobiloperatører. Alle mobiloperatørene er regulatorisk pålagt å ta imot nødsamtaler, mens Telenor er valgt som kommersiell leverandør av nødetatene for å levere disse samtalene til nødsentralene.
Her kan gjerne flere operatører levere på like fot. Eller staten kan gjøre jobben selv, som i Sverige. Uansett er det klokt at myndighetene og aktørene nå jobber tettere for å sikre en best mulig nødmeldingstjeneste for fremtiden.
Etterlyser forenkling
Kompleksitet gir risiko. Nødmeldingstjenesten omfatter mye mer enn bare en oppkobling til riktig instans. I dag er det slik at hver nødetat med tilknyttet nødnummer – brann, politi og ambulanse – har egne systemer på sin side.
Dette har fungert godt gjennom mange år, men med tiden har det blitt en økende kompleksitet, med mange brukere som har egne krav og egne løsninger koblet til tjenesten.
Nkom mener 113 kan teste nødnummer med flere leverandører allerede nå
Denne kompleksiteten medfører sårbarhet for driften av nødmeldingstjenesten, og den gjør også at det blir mer krevende å identifisere og rette feil. Når man nå skal utforme en ny løsning er det viktig at man griper sjansen til å forenkle innretningen av tjenesten.
Viktige stikkord er standardiserte løsninger hos nødmottakene, og standardiserte alternative måter å håndtere samtaler på ved store hendelser eller feil.
Én instans bør ha totalansvar
I dag er det ikke noe statlig organ som har helhetsansvar for at nødnummer er godt ivaretatt i Norge, uavhengig av hvem som leverer det. Det er mange bestillere, og ingen har mandat til å styre den totale arkitekturen.
Her ligger det en sårbarhet. Mange må bidra i den nye tjenesten, men vi mener ett myndighetsorgan bør ha totaloversikt og totalansvar for nødmeldingstjenesten fremover.
Nkoms rapport om fremtidens nødnummerløsning ser mot løsninger som er i bruk internasjonalt. Telenor mener det er klokt å velge standardiserte løsninger som faktisk er i bruk internasjonalt, og ikke implementere særnorske system. Også innenfor rammen av det velprøvde er det stort rom for innovasjon.
Klare kvalitetskrav
Ikke minst må kvalitetskravene til tjenesten være entydige. I høringen om Forslag til fremtidig organisering av nødmeldetjenesten (2009) påpekte Nkom selv (daværende Post og Teletilsynet) at nødetatene må sørge for tilfredsstillende service level agreement i sine avtaler med tilbyderne.
Vi opplever en god dialog med nødetatene, men vi etterlyser fra Nkom og øvrige myndigheter bedre samsvar mellom forventninger til sikkerhet og robusthet på den ene siden, og hva de bestiller og er villige til å betale for på den andre siden.
Vi har et felles mål om høyest mulig oppetid for nødmeldingstjenesten, men i tilsynsrapporten etter hendelsene måler Nkom oss opp mot helt andre krav enn de som ligger i avtalene som ble inngått med nødetatene.
Nkom slakter Telenor
Nkoms lovtolkning – blant annet at man ser helt bort fra avtalene – og trusselen om uproporsjonalt høye bøter i forhold til avtalestørrelsen, introduserer en for stor risiko knyttet til å bidra inn i slike tjenester.
Klare avtaler, og en klar status for disse avtalene, er avgjørende for at det er tydelig for operatør, nødetater og regulatør hvem som har ansvar for hva.
Stor overføringsverdi til nødnett
På pressekonferansen om det varslede vedtaket påpekte Nkom at læringspunktene som står igjen etter dette også har overføringsverdi til en annen stor oppgave av kritisk betydning for samfunnet, nemlig etableringen av nytt nødnett. Det er Telenor helt enig i.
Anbefalingene nevnt ovenfor bør også gjelde når myndighetene skal gjøre sine veivalg for etableringen av det nye nødnettet.
- Ansvaret for nødnettet ende-til-ende må være tydelig plassert.
- Velg enklest mulig løsning basert på standarder og som faktisk er i bruk internasjonalt.
- Det må være tydelig samsvar mellom forventning til sikkerhet og robusthet, og faktiske krav og betalingsvilje.
Dagens urolige sikkerhetssituasjon gjør at god nødkommunikasjon må være høyt på agendaen.
Med effektiv og samfunnsmessig riktig utnyttelse av de ressurser og kapabiliteter som finnes, vil vi sammen kunne realisere en sterkere nødmeldingstjeneste og et sikkert, brukervennlig og robust nødnett.
Stumme anrop, feilruting og nettverksfeil: Slik oppsto problemene
