.jpg)
Jeg elsker hårete mål. Spesielt de man kan levere på. Nå foreligger en håret digitaliseringsstrategi som skal gjøre Norge til verdens mest digitaliserte nasjon innen 2030. Allerede her skurrer det.
Ambisjonen er inspirerende, men for en liten åpen økonomi som Norge bør målet være mer enn å bare bli digitalisert. Vi må omforme Norge til en digital og bærekraftig vekstøkonomi innen 2030, og det krever mer enn teknologi – det krever en klar strategi som knytter oss tettere til globale samarbeid og bærekraftige mål.
Mangler tydelig forpliktelse
Strategien er godt tilpasset FNs mål om bærekraft og digitalt samarbeid, men mangler en tydelig forpliktelse til global styring og samarbeid, slik det er formulert i FNs Fremtidspakt (Pact for the Future). Denne pakten understreker viktigheten av å bygge en inkluderende og rettferdig digital fremtid, hvor land samarbeider om utvikling av etiske retningslinjer og ansvarlig bruk av digital teknologi.
Norge må ta et tydelig standpunkt her. Vår digitale strategi risikerer å bli for lokal hvis vi ikke tar på oss en større rolle i globale fora, som FNs AI Alliance og EUs AI-rammeverk. Dette er nødvendig for å sikre at vi både kan dra nytte av internasjonale løsninger og bidra til å forme dem.
Som en liten økonomi er Norge avhengig av globale standarder og et sterkt internasjonalt samarbeid. Ved å følge prinsippene i Fremtidspakten kan Norge bidra til bedre håndtering av globale utfordringer som klimaendringer og digital ulikhet, samtidig som vi sikrer en etisk og bærekraftig digital utvikling.
Spørsmålet er om vår nåværende strategi reflekterer dette i tilstrekkelig grad – eller om den er for snevert fokusert på nasjonale utfordringer.
Må gjelde alle utdanningsløp
For å lykkes kreves en mer konkret satsing på digital kompetanse. Det er ikke nok å styrke IT-utdanningen. Vi må innpasse digital kunnskap på tvers av alle utdanningsløp.
Ett tiltak kan være å innføre obligatoriske kurs i datavitenskap og kunstig intelligens for alle universitets- og høyskolestudenter, uansett fagområde. Dette vil sikre at den neste generasjonen arbeidstakere har de nødvendige ferdighetene til å møte fremtidens krav.
Et annet kritisk spørsmål er hvordan Norge kan bruke digitalisering til å omstille sektorer som helse, energi og finans. Helsesektoren kan dra nytte av telemedisin og AI-assistert diagnostikk for å forbedre pasientbehandling og kutte kostnader.
Energisektoren kan bruke digitale tvillinger for å optimere drift av fornybar energi. Og i finanssektoren kan blockchain og avansert dataanalyse forbedre sikkerheten og effektiviteten. Dette krever imidlertid mer enn bare teknologi – det krever betydelige investeringer i forskning, utvikling og nasjonal infrastruktur.
Digitalt utenforskap er en utfordring vi må ta på alvor
Se til Mario Draghis rapport
I denne sammenhengen er det verdt å se til Mario Draghis rapport om EUs fremtidige økonomiske reformer. Draghi understreker behovet for strategiske investeringer i digital infrastruktur og kompetanseheving for å sikre Europas konkurranseevne.
Dette er like relevant for Norge. For å forbli konkurransedyktige må vi satse tungt på digitalisering og samarbeid med EU om felles løsninger. Bare gjennom strategiske investeringer og tettere samarbeid med EU kan vi sikre at Norge oppnår økonomisk bærekraft og vekst i møte med den raske teknologiutviklingen.
Norge må også bygge nasjonal kompetanse innen for eksempel stordata, grønn AI teknologi, og cybersikkerhet, dels for å redusere avhengigheten av ikke-europeiske leverandører og dels for å utvikle en eksport-kompetanse.
Dette er avgjørende for å sikre digital suverenitet og konkurransekraft i en verden hvor teknologisk avhengighet kan utgjøre en geopolitisk risiko. Vi kan ikke ignorere dette aspektet når vi utvikler vår digitale strategi.
Hvordan nå verdenstoppen?
Et annet moment som krever en mer kritisk vurdering, er realismen i målsetningen – tid mer enn ambisjon. Norge har et godt utgangspunkt med høy teknologisk adopsjon, men mangler fortsatt nødvendig fart og skala i utviklingen av digitale tjenester og innovasjon. Eksempler fra offentlig sektor tyder på en digital ørken i mange sammenhenger.
Veien mot den digitale verdens-toppen og Norge som en digital og bærekraftig vekstøkonomi innen 2030, krever en tilnærming som balanserer teknologi, økonomisk omstilling, bærekraftig vekst og sosial inkludering. Det vil kreve modige valg og et tett samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Allerede her støter vi på ømme tær i det politiske landskapet, hvor prinsipper mer enn fornuft kan hindre innovasjon og gode og effektive tjenester.
Det er prisverdig at Norge flagger høye digitale ambisjoner ved å prioritere investeringer i digital infrastruktur, kompetanseutvikling og internasjonalt samarbeid. Bare da kan vi sikre at digitaliseringen faktisk leverer på ambisjonene om en bærekraftig og inkluderende fremtid. Nå skal vi omsette dette til handling.
Chat GPT Pro: Vil koste godt over 2000 kroner i måneden
