WEB 3

Web 3.0 vil utfordre dagens digitale annonsemodeller

Karianne Myrvold i IT-sikkerhetsselskapet Trend Micro advarer i denne kronikken om at blokkjede- og kryptoteknologi også gir nye muligheter for kriminelle.

Kronikkforfatteren: Karianne Myrvold er kommunikasjonssjef i Trend Micro.
Kronikkforfatteren: Karianne Myrvold er kommunikasjonssjef i Trend Micro. Foto: Trend Micro
Av Karianne Myrvold i Trend Micro.
2. okt. 2022 - 17:00

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Ønsker du selv å bidra i debatten, enten med et debattinnlegg eller en kronikk, les retningslinjene våre her.

Blokkjede- og kryptoteknologi danner grunnlaget for det transaksjonsbaserte internett, også kjent som Web 3.0. Det betyr nye inntektsmodeller for innholdsskapere og nye annonsemodeller for annonsører. Men også nye muligheter for cyberkriminelle. Du er herved advart.

Internett har utviklet seg fundamentalt siden vi fikk den første nettleseren for over 30 år siden. Det som derimot ikke har endret seg, er hvordan annonsering fortsatt fremstår som den primære måten å generere inntekter på. Den modellen har gjort selskaper som Alphabet og Meta til noen av de største og mektigste selskapene i verden på bare noen få år.

Men vil annonsering være den eneste modellen også i fremtiden, eller kan det tenkes at fremveksten av blokkjede- og kryptovalutateknologier kan legge grunnlaget for en bedre modell? En forretningsmodell som vil passe mye bedre i en internett-verden full av store og små innholdsskapere.

Web 3.0

Den nye modellen blir gjerne omtalt som «krypto-inntekts-generert internett», eller Crypto-Monetized Web på engelsk. Trenden henger tett sammen med utviklingen av internett. Fra Web 1.0, som var informasjonsorientert, til Web 2.0 som var kommunikasjonsfokusert, og nå over til Web 3.0, som vil bli sentrert rundt transaksjoner.

Dette krypto-inntekts-genererte internettet vil i stor grad belønne innholdsskaperne med kryptovaluta som erstatning for annonseinntekter.

Dette vil selvsagt ikke skje over natten. Og på vei mot det krypto-inntekts-genererte internett vil det dukke opp mange utfordringer på veien. Blant annet fra cyberkriminelle som vil forsøke både å stjele og svindle til seg krypto-verdier. I tillegg er det ingenting som tyder på at annonsemodellene forsvinner med det første. Tvert imot. Det globale markedet for digital markedsføring estimeres å vokse fra over 500 milliarder dollar i 2022 til over tusen milliarder dollar i 2031. Samtidig blir modellene utfordret av at stadig flere av oss ikke ønsker å bli overvåket og forfulgt. Med nye lover og reguleringer fra EU, personverntiltak fra aktører som Apple og den pågående avlivningen av tredjeparts-cookies er det uunngåelig at milliarder av dollar forsvinner fra dagens annonsemarked.

Krypto-omdømme

Her kan kryptovaluta bli en erstatning, hvor innholdsskaperne blir belønnet i form av egne kryptovalutaer basert på sin popularitet og sitt omdømme. For mens dagens youtubere i stor grad tjener penger på å plassere annonser før, under og etter sine egne videoer, vil en krypto-inntekts-generert modell baseres på at publikummet i stedet investerer i youtubernes egne kryptovalutaer. Desto større popularitet, desto større verdi vil kryptovalutaen deres ha.

En slik tilnærming er forholdsvis ukjent i Norge, men internasjonalt finnes det allerede flere slike tjenester. På Bitclout, som er en Twitter-lignende plattform hvor brukere kan dele og lese innhold, kan de også kjøpe Bitclout-mynter (som heter DESO) til innholdsskapere de liker eller tror vil være et godt investeringsobjekt. Det finnes også krypto-inntekts-genererende utgaver av Facebook (Privi), YouTube (Glass) og Spotify (Audius), som ganske sikkert vil bli kjøpt opp av originalene så fort markedet blir modent og stort nok.

På samme måte som den «gamle» annonsemodellen ikke vil forsvinne, vil nok heller ikke de tradisjonelle måtene innholdsskapere tjener penger på, forsvinne med det første. Men overgangen fra Web 2.0 til Web 3.0 kommer til å skape helt nye forretningsmodeller for hvordan publikum vil komme seg enda tettere på sine innholdsskapere. Og innholdsskaperne vil ved hjelp av slike krypto-inntekts-genererende tjenester dra fordel av en mer forutsigbar inntektsstrøm.

Cyberkriminelle lurer i sivet

Utfordringen, som det alltid er med (ny) teknologi, er at cyberkriminelle også får nye måter å tjene til smør på brødet på. Her kan vi vente å se en ny bølge av nye cybertrusler, i tillegg til eksisterende trusler som svindel, datafangst, identitetstyveri og løsepengevirus. Ikke minst vil det å kapre profilene til innholdsskapere bli en lukrativ metode, da kryptovalutaene vil være direkte knyttet til den respektive profilen.

Alternativt kan motivet til cyberkriminelle være å ødelegge en innholdsskapers omdømme. En kompromittert profil kan brukes til å reklamere for ulovlige og uredelige produkter, i tillegg til å poste innhold som ødelegger tilliten og i verste fall fører til at vedkommende blir kansellert.

På den andre siden kan det også bli lukrativt å betale for å øke en innholdsskapers omdømme, blant annet for å hvitvaske kryptovaluta. Stiger verdien til en kapret konto, blir det også billigere for cyberkriminelle å betale for andre ulovlige varer og tjenester. Som med så mye annet, vil det være fantasien som setter de største begrensningene, og cyberkriminelle har i mange år bevist at de har god fantasi. Dessverre.

Fremtiden er ikke her ennå

Nå vet vi selvsagt ikke om dette noensinne vil bli en realitet. Vi vet ikke engang om et krypto-inntekts-generert internett vil bli en realitet og ikke bare et konsept og en idé. Det vi derimot vet, er at vi har en lei tendens til å planlegge for det beste, uten å være forberedt på det verste.

Enn så lenge vet vi ikke hvordan det verste scenariet vil se ut, så lenge vi fortsatt ikke vet helt hvor tett integrert blokkjede- og kryptoteknologi vil bli i samfunnet vårt. Det vi derimot vet, er at Web 3.0 er på vei og at en stadig større andel av dagens digitale transaksjoner allerede går over en eller annen form for blokkjedeteknologi.

Du er herved advart.

Professor Roman Vitenberg forsker på blokkjeder ved Universitetet i Oslo. Han har bygget opp en virtuell blokkjede-lab.
Les også

Ny IT-revolusjon kan være i emning: Blokkjedene fester grepet 

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.