Selv om USB (Universal Serial Bus) gjorde det å koble eksterne enheter til pc-er mye enklere, har standarden likevel forårsaket enorme mengder med frustrasjon. De fleste har erfart at det ikke virker mulig å sette inn pluggen rett vei ved første forsøk, og ofte greier man det heller ikke før man har snudd den flere ganger.
Først i de senere år har den vendbare USB Type C blitt introdusert, som ikke avhenger av å bli satt inn med den ene siden opp og den andre ned, siden begge sider er like.
Akkurat hvorfor det oppleves slik med de tradisjonelle USB-pluggene, skal vi ikke komme inn på. Men nylig ble Ajay Bhatt, sjefarkitekt for klientplattformer hos Intel, spurt av Design News blant annet om hvorfor USB-pluggene ikke var vendbare fra starten av. Bhatt var sentral i designen av både USB, AGP og PCI Express, for å nevne noe.
Før vi kommer tilbake til svaret, må vi ta et lite blikk tilbake på hvordan virkeligheten så ut for de fleste pc-brukere frem til andre halvdel av 1990-tallet.
Et mangfold av porter
Før USB kom til verden, ble skrivere, skannere og mye annet periferiutstyr koblet til pc-er ved hjelp av parallellporter (til slutt standardisert som IEEE 1284) eller seriellporter (blant annet DB-25, vanligvis kompatible med RS-232-standarden). Tastatur var på sin side gjerne utstyrt med PS/2-plugger eller (enda tidligere) DIN-plugger. Mus var også ofte utstyrt med PS/2-plugg eller en mindre variant av seriellpluggen, DE-9 eller Dsub.
Mange stasjonære pc-er hadde dessuten en egen «game port» (DA-15) for joystick, ofte som en del av det separate lydkortet. Denne porten gjerne også fungere som MIDI-grensesnitt.
I tillegg til mangfoldet av forskjellige porter som verken var særlig kompakte eller støttet høy bitrate, kunne selve konfigurasjonen være vanskelig. Det var ikke engang «plug-and-pray» med mange av disse portene.
Målet med USB var å forenkle all tilkoblingen av eksternt utstyrt og kanskje etter hvert ha samme kontakter og plugger for alt. Man kan diskutere hvor godt dette lyktes. Det tok i alle fall en del år før man kunne være rimelig sikker på at det å sette inn en USB-enhet i en pc automatisk førte til at enheten fungerte.
Prisen var avgjørende
Noe av det begrenset USB-teknologien, og samtidig førte til at den ble en suksess, var at den måtte være billig. Arbeidet med USB 1.0 ble fullført omtrent samtidig med Apples FireWire, senere standardisert som IEEE 1394.
Selv om FireWire var relativt vanlig på dyrere pc-er i forrige tiår, så er teknologien svært lite utbredt i dag. Årsaken til denne skjebnen er ifølge Bhatt at teknologien var mye mer kompleks og kostbar.
Ifølge Bhatt ble gjort ved at det fysiske laget var abstrahert fra de øvre lagene, at hele teknologien er veldig modulbasert, og at man har tatt i bruk fordelene som har kommet som følge av Moores lov.
Bare et supplement fra starten av
En av årsakene til at USB måtte være billig, var at det ikke bare var å droppe de gamle grensesnittene. Mye utstyr uten USB-støtte måtte fortsatt støttes, så USB måtte komme i tillegg til dette, uten at det økte prisen på pc-ene for mye.
Som det ofte er når man introduserer en ny standard som skal erstatte alle de foregående, så ender man bare opp med enda en standard. Lenge var det slik med USB også, men etter hvert som utstyret med de gamle portene ble utdatert, forsvant behovet for dem mer og mer.
En annen utfordring var det å få på plass økosystemet på programvaresiden. Mens stort sett all kommunikasjon mellom programvare og maskinvare i dag skjer via operativsystemet, så var det tidligere langt mer vanlig at selv applikasjoner hadde direkte tilgang til maskinvaren.
Den manglende vendbarheten
Prisen var også årsaken til at pluggen bare kunne settes inn én vei. Bhatt og hans team ved Intel visste at en vendbar plugg ville ha gjort mye for brukervennligheten. Men det ville ha gjort prisen for høy. En vendbar plugg ville ha krevd dobbelt så mange ledere og mer komplekse kretser.
– Det største problemet med USB var at pluggen ikke er vendbar. Dersom vi hadde gjort den vendbar, ville det ha blitt mye enklere. Vi kunne ha fokusert på en høyere datarate fra starten av, slik FireWire gjorde. De var på 100 Mbit/s mens vi var på 12 Mbit/s. Men det var et spørsmål om kompleksitet. Jeg mener, selv når jeg ser tilbake, at det å starte moderat var måte å gjøre det på. Det tillot oss å fokusere på et mye bredere utvalg av produkter fra starten av, og over tid ble vi uansett i stand til å forbedre ytelse, forteller Bhatt.
– Dersom du har en mengde kostnader allerede fra starten av med en uprøvd teknologi, vil den kanskje ikke ta av. Det var frykten vår, fortsetter han.
Dette ville ha ført til høyere kostnader ikke bare for pc-ene, men også for det eksterne utstyret som ble utstyrt med USB-grensesnitt.
Les om nyhetene i USB 3.2: Snart skal USB få mye mer fart
