Netlife Research har de siste årene registrert ulike trender på en rekke store, norske nettsteder som anses å ha samfunnsmessig betydning. Bruken av responsivt design er blant disse trendene.
Med responsivt design menes at den samme websiden leveres til alle typer enheter, men hvor innholdet tilpasser seg skjermstørrelsen, stort sett ved hjelp av ulike stilsettregler for ulike skjermoppløsninger.
Nå er ikke dette egentlig noe nytt. Audun Rundberg, innholdsrådgiver hos Netlife Research, forteller til digi.no at selv den aller første websiden oppfinneren av World Wide Web, Tim Berners-Lee, lagde, tilpasset seg skjermstørrelsen.
– Men det er ikke helt det vi mener ned responsivt design i dag, sier Rundberg.
«Dingse-sniffing»
Da smartmobilene, med den opprinnelige iPhonen spissen, begynte å bli allemannseie, var det mange nettsteder, ikke minst i mediebransjen, som fikk det travelt med å lage mobiltilpassede websider.
Disse ble i liten grad basert på responsivt design. I stedet tok de i brukt en teknikk som Rundberg kaller for dingsesniffing. Det innebærer at man på webserveren detekterer hvilken enhet som benyttes, for så å levere den riktige versjonen av websiden til denne enheten.
Det er ingenting galt med dingsesniffing, bortsett fra at tilnærmingen krever mye vedlikehold og påpasselighet. For det kommer stadig nye enheter på markedet, og mange av enhetene får jevnlig oppdateringer.
Undersøkelsen til Netlife Research viser at de aller fleste nå går mot responsivt design. Dette gjelder både dem som først nylig har kommet med mobiltilpassede websider, men også nettsteder som har gjort en større redesign.
– Aktørene har også innsett av brukere på mobil ikke har så veldig annerledes behov enn brukere av store skjermer. Man tenkte tidligere at man skulle forenkle veldig mye i mobilutgaven, men med tanke på hvor mye av trafikken som i dag kommer fra mobil, ville jo brukerne gå glipp av veldig mye, sier Rundberg.
Googles påvirkningskraft
En viktig årsak til at mange nettsteder har blitt bedre mobiltilpasset i det siste, er at Google i april i fjor kunngjorde at mobilvennlige sider ville rangeres høyere enn sider som ikke er mobilvennlige, i selskapets søkeresultater på mobiler.
– Mitt inntrykk er at folk ble veldig opptatt av å få dette riktig, etter at Google varslet at de skulle gjøre denne endringen. De ville ikke være en som ikke ble oppfattet som mobilvennlig, sier Rundberg.
– Google har for lenge siden signalisert hvilke standarder de anbefaler. Så det var ikke over natten at folk reagerte. Men dette er viktig fordi Google har stor makt i det europeiske søkemarkedet.
Men det er ikke nok at sidene er mobilvennlige. De må også oppfattes som mobilvennlige av Google. En vesentlig faktor er at «mobilboten» til Google ledes til riktige sider, spesielt dersom man benytter dingsesniffing. Det hjelper lite med flotte mobilsider dersom det ikke er disse mobilboten får se.
Rundberg forteller også at et av de største norske nettstedene feiler i testen fordi de blokkerer mobilbotens tilgang til CSS- og JavaScript-filene som alle vanlige mobilnettlesere vil benytte når de skal vise websidene.
Man kan enkelt sjekke om Google oppfatter nettstedet som mobilvennlig ved hjelp av denne testen, som er den samme som Netlife Research har brukt i undersøkelsen.
– Det er en skyhøy andel som bruker og har tilgang til smartmobil og nettbrett i Norge. De som tjener penger på nett har et økonomisk insentiv til å få dette riktig. For kommuner, utdanningsinstitusjoner og andre, handler det mer om å serve befolkningen riktig, sier Rundberg.
– De fleste har nok planer for dette, sier han, men legger til at enkelte velger å tilby en mobilapp i stedet for å gjøre websidene mobilvennlige.
Kryptering
Et annet område hvor Netlife Research har sett vekst, er kryptering av webtrafikken. Dette er også noe som er anbefalt av Google og som kan påvirke rangeringen i søketreffene. Men det er uklart hvor mye.
Rundberg mistenker likevel at disse signalene fra Google har fått konsekvenser for hva nettstedeierne gjør på dette området, men det kan også være andre faktorer som spiller inn, inkludert Snowden-avsløringene. Siden våren 2014 har Netlife Research spesielt registrert at det er et mye bredere utvalg av nettsteder som er krypterte.
– Det at hele nettbutikker, kommuner og andre krypterer hele nettstedet som standard, er en relativt ny trend, sier Rundberg.
Ofte har det bare vært selve betalingsfunksjonaliteten til nettbutikkene, og bare nettbankdelen til banknettstedene, som har brukt kryptering.
Det finnes likevel unntak. Ingen av de største medieselskapene bruker HTTPS på hele nettsted. Det kan være ulike forklaringen på dette, men en utbredt årsak er at mange nettaviser integrerer innhold fra tredjeparter som ikke tilbyr dette over krypterte forbindelser.
Dersom selve websiden er overført via HTTPS, vil de fleste nettlesere av sikkerhetsårsaker blokkere det ikke-krypterte innholdet. For at det skal kunne lastes, må brukeren aktivt be om at blokkeringen oppheves. Dette gir redusert sikkerhet på nettstedet og gjør ikke akkurat underverker for brukervennligheten.
En digi.no-leser testet relativt nylig om en del offentlige nettsteder benytter kryptering, altså HTTPS. Dette ble gjort med den mye omtalte testen til Qualys. I alle fall nettstedene som behandler fortrolig informasjon, bør komme svært godt ut i denne testen. Men også rene informasjonssider kan bli utnyttet av ondsinnede i visse typer angrep. Det er kun forsidene til de ulike nettstedene som har blitt testet.
Oppdatert: Difi understreker at idporten.no er en redirect til hjelpesidene på eid.difi.no, og at innlogging med ID-porten skjer gjennom domenet idporten.difi.no, som automatisk støtter HTTPS, får karakteren A+ SSL Labs-testen og bruker Extended Validation-sertifikat.
