Hvorvidt Furu har edle motiver i sin advarsel til unge mennesker på jakt etter en enkel vei til "de feite lønningene i IT bransjen" er uvisst. At hun har et poeng er helt klart. At Hamre setter fingeren på bruken av ordet, eller koblingen av begrepene web og design, er på sin plass, men nytt og oppsiktsvekkende er det ikke.
Da hjemmesidene kom til Norge
Da jeg begynte å jobbe i denne bransjen i 1995, fikk jeg jobb i Origo fordi jeg hadde vært på noen møter i W3-redaksjonen på Institutt for medier i kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. (Det er der Anders Hamre er student.) Grunnen var ikke at jeg kunne så sabla mye om Internett, web, grafisk design og HTML. Jeg hadde riktignok "mekka" meg en hjemmeside, og daværende sjef i Telenormedia Stig Herbern hadde en stor pengesekk.
Har du fått med deg debatten?
Det har gått noen år siden den gang. Origo ble som kjent "fusjonert bort" i sammenslåingen av Schibsted Nett og Telenor Online. Poenget mitt er ikke å sitte her og mimre om gamle dager, poenget mitt er at den gang var vi i stor grad generalister alle mann. Det var riktignok slik at noen kom fra en og annen ingeniørskole og kunne skrive Perl, C++ og hadde et kurs i Java. Så var det noen som kunne litt om lay-out og design eller hadde en Bachelor eller Master i kommunikasjon fra en skole i London. Andre igjen var flinke til å skrive ord i hele setninger, avsnitt og artikler, samtidig som de hadde en masse gode og konstruktive ideer til hvordan tjenesten kunne utvikles videre. (Du skulle nok ha hørt på oss Peter Pay...).
På samme tid ble det grunnlagt noen selskaper som ønsket å profittere på det "nye mediet". Multimediaselskapene: Mogul Media, New Media Science
Multimedia, Digital Hverdag med flere etablerte seg og bestod i utgangspunktet av noen etablerte reklamefolk, nyutdannede fra Westerdahls, halv- og helstuderte røvere fra universiteter og høyskoler, samt en og annen nerd fra gutterommet. Men fellestrekkene var det samme: alle hadde de grunnkunnskaper om hvordan mediet fungerte. Og: de hadde ideer - store visjoner - om hva det kunne brukes til. Det var multimedia, webdesign og html-programmering som var buzzwords på den tida.
Historien kjenner de fleste. Alle selskapene ble store komplekse organisasjoner. Lederne og eierne høyt profilerte og meget rike. Og de fusjonerte. Og de ble kjøpt opp av svenskene.
Internett og webbransjen i Norge er inne i sin 3. fase
Igjen stod en rekke mennesker som hadde vært med på å dra lasset - de unge gründerene. Innovatørene. De som ikke fant seg i at "deres" arbeidsplass ble inntatt av siviløkonomer fra BI eller Handelshøyskolen med sitt snakk om kompetanseoverføring og synergieffekter. De som i sin ungdom var kjente spilldesignere i AMIGA-miljøene, som kom fra gutterommet og inn på serverrommet. De som hadde Photoshop 1.0 i begynnelsen av 90-åra, grafiske designerne som som tok sine ideer om design, lay-out, fonter og desktop-publishing og lagde web av dem. Konsept og ideutviklerene som hadde såpass innsikt i kommunikasjons- og informasjonsfaget at de så mulighetene andre ikke så.
Hvor er de nå? Har de tatt ut aksjegevinsten og ledd hele veien til nettbanken? Har de slått seg ned på en eller annen øde øy i Stillehavet med hvitevarer på utlån fra Thorn? Nei. De har startet på nytt. De er i ferd med å etablere de nye selskapene i kjølvannet av fusjonsbølgen. Med andre ord: Internett og webbransjen i Norge er inne i sin 3. fase.
De nye selskapene er små, de har erfaringer og de rendyrker sitt spesiale. Og det er her jeg er ved kjernen i denne kommentaren: Begrepet webdesign er dødt. Dessverre Furu og Hamre, dette temaet er vi ferdig med.
Dette er Internett i dag og i framtida
Når vi i dag snakker om hvordan vi utvikler nettsteder og tjenester tilrettelagt for Internett og World Wide Web. Snakker vi ikke om en enkelt disiplin som begrepet webdesign kan gi oss inntrykk av. Vi snakker om en sammensetning av en rekke ulike disipliner og kompetanseområder, som hver for seg ivaretas av spesialister på hvert av disse, og som i sum skaper dagens og fremtidens kommunikasjons og informasjonsløsninger basert på Internett-teknologi. Noen har selvfølgelig en bredere og mer oversiktsorientert rolle, mens andre sitter og programmerer en essensiell del som må fungere for at helheten skal ivaretas.
Hvem er de og hvordan går man fram for identifisere dem? I min hovedoppgave, som jeg for tiden skriver på ved siden av å jobbe i et av selskapene som tilhører den 3. fasen beskrevet ovenfor, er målet å identifisere og kartlegge de ulike kompetanseområdene små og store utviklerselskap benytter seg av i de løsningene de leverer til sine kunder eller oppdragsgivere.
Kjernen i oppgaven baserer seg på en påstand om det finnes tre hovedtyper av fagkompetanse i selve utviklingsprosessen, samt en overordnet koordineringskompetanse i form av prosjektledelse og ansikt ut mot kunden. Det kommer nok ikke som noen overraskelse at de tre fagområdene i utgangspunktet er programmerere/systemutviklere, designere/formgivere og kommunikatører/informasjonsformidlere. Det som er interessant å merke seg er at det i mange selskaper faktisk kreves at man i tillegg til den inngående kunnskap man har om sitt fagområde, også må ha meget god kunnskap om de andre. Og at mange selskaper gjerne dyrker fram generalister som har det som sitt overordnede kompetanseområde å koordinere arbeidet mellom faggruppene imellom. Her er det altså ikke snakk om å bedrive prosjektledelse, men å ha gode nok kunnskaper om alle de tre feltene for å forstå hvordan de ressurser man besitter på best måte kan benyttes for å drive utviklingen av løsningen eller produktet framover.
Videre så kan man gå inn og differensiere de ulike faggruppene langs en rekke akser, både for å avdekke deres kjernekompetanse bakgrunn og ideologi på hva det er viktig å prioritere i det som skal bli det ferdige produktet.
Det finnes en rekke roller innen programmeringsfaget, en rekke roller innen designfaget og en rekke roller innen kommunikatør/informasjonsformidlerfaget. Disse i sum danner et bilde av en svært kompleks og sammensatt bransje. Poenget er at dette er faggrupper som opprinnelig har stått og fortsatt står steilt mot hverandre, men som i denne bransjen faktisk blir tvunget til å samarbeide.
Grafiske designere, systemutviklere, programmerere, informatikere, tekstforfattere, informasjonsformidlere, medievitere, kommunikasjonsrådgivere, økonomer og hvem vet hva er med på å sette agendaen for hvordan Internettlandskapet i Norge (og verden) kommer til å se ut i framtida.
Men at de kommer til å drive med webdesign? Det er nok over. Heldigvis.
Nølte ikke da sjansen bød seg – kjøpte tilbake livsverket
