Trodde du, eller trodde du ikke? - Det var det store spørsmålet i desember 1999. Etter hvert som utenlands-reportasjene rullet over TV-skjermen, ble det klart at katastrofen ikke kom til å inntreffe likevel. Så satt vi der, da, og følte oss delvis lettet og delvis litt dumme.
Den følelsen var det nok mange som fortsatte å ha langt inn i år 2000. Ikke alt var som det kunne virke i år. Bredbånd var endelig et faktum - bortsett fra at det ikke ga abonnentene raskere Internett i praksis. AOL Time Warner fusjonerte, men måtte droppe Bertelsmann på veien. Microsoft måtte endelig i retten, men noen oppsplitting av selskapet blir det neppe likevel. SOL surret med både selskaper og lederkandidater så det til slutt bare var advokatene som forsto hva som var hva. Gallup-tallene viste fortsatt stigning av nettbruken, og nettsteder over det ganske land investerte i nye statistikkløsninger fordi de ikke fikk sin egen loggstatistikk til å henge på greip med de offentlige målingene. Hva og hvem var det egentlig vi skulle tro på i år 2000?
Lettere var det ikke innen telekom. Wap kom, gikk og kom tilbake. Markedet for betalte SMS-tjenester eksploderte - inntil Telenor begynte å gi bort alt sammen gratis. Mobile portaler poppet opp både her og der, men de fleste av dem virker fortsatt som betaversjoner. UMTS-lisenser ble delt ut - til ikke uventede vinneraktører. Men er det kanskje likevel taperne som kommer heldigst ut?
Og så kom dotcom-døden.
Av alle ting som skjedde i år, burde egentlig dette være den minst overraskende. Ikke bare finnes det ytterst få nettselskaper som faktisk tjener penger - jeg er også villig til å vedde på at det er få som kan vise særlige gunstige trender gjennom de siste 12 månedene.
Annonsørkronene sitter ikke nødvendigvis hardere nå enn før - men kravene til resultater stiger, og mulighetene for åpen målbarhet blir stadig større. Dermed er det noen få som vinner klikkratekrigen - og ganske mange som taper. Når netthandelen fortsatt ikke har den brede, trygge masseappellen, er inntektspotensialet fremdeles et solid stykke i det blå. (I hvert fall for de som ikke kan finne alternative økonomiske modeller, men det får bli en annen X-press.)
Og for å være brutal: Hvorfor skulle risikokapitalen kjøpe taperne dyrt nå, når de kan vente og se hvem som overlever og så kjøpe vinnerne billig? Slik er jungelens lov: Å spise eller bli spist.
Men aldri så galt at det ikke er godt for noe. Har år 2000 lært oss noe, er det antagelig å være vâre, tilpasningsdyktige og raske på foten.
Å leve i jungelen skjerper sansene, tross alt.
Så vi får gi oss på det neste året som vi gav oss på dette: Med friskt mot og klørne ute.
Godt nytt år!! Grrrrrr!!!
