Synes du ikke Internett er helt fantastisk? Hadde du drømt om hvordan nettet skulle binde sammen verden og endre vår hverdag da det ble allemannseie i 1994-95?
Men har samtidig også tenkt på hvor utrolig dårlig nettet er på mange områder? I vår glede over alle mulighetene Internett gir i dag, glemmer nok mange av oss hva som ikke fungerer eller ikke er løst.
digi.no har forsøkt å løfte blikket, for utfordringene står i kø. Det har nemlig ikke skjedd så mye på en god del år: Internett-bransjen har stort sett bare økt båndbredde og laget nye tjenester. Man har ikke gjort noe med basisteknikken og de grunnleggende utfordringene.
Her er noen av de viktigste utfordringene for Internett-bransjen må løse:
Presentasjon: Først nå - 11 år etter sist gang man oppdaterte HTML-standarden, skal W3C og world wide web-oppfinner Tim Berners-Lee starte arbeidet med å skape nye og bedre standarder for å lage innhold på weben. Trolig vil mye av arbeidet dreie om webapplikasjoner. HTML ble opprinnelig laget for å vise dokumenter.
Ny IP-protokoll: En ny og bedre versjon av den grunnleggende IP-protokollen har vært tilgjengelig fra midten av 90-tallet, men vi utsetter stadig oppgraderingen.
IPv6 har også flere andre fordeler knyttet til sikkerhet, konfigurering og pakkestørrelser. Dette vil gi bedre utnyttelse og raskere linjer - over dagens utstyr. IPv6 har også full støtte for en annen veldig viktig teknikk - spesielt for video: IPv6 lar deg sende data til flere mottakere på en gang (multicasting). Det høres enkelt ut - men i dag får for eksempel hver bruker på TV2.no hver sin egen datastrøm, hvilket gjør at selv de sterkeste videoserver-løsninger bare kan servere TV-signaler til noen tusen brukere.
IPv6 vil løse en annen utfordring: Dagens IPv4 har bare 4,3 milliarder mulige adresser, noe som skaper en mangel på faste IP-adresser, noe alle typer enheter, fra et kjøleskap og mobil til en PC og TV burde hatt. Dette bremser trolig salget av mange typer Internett-tilkoblet utstyr.
Bedre søk: Google og de andre søkemotorene gjør en imponerende jobb, men har fortsatt veldig mye foran seg. Her er noe av det viktigste:
- Søkemotorene må lære seg å tolke bilder og video slik at du kan gjøre faktiske søk etter for eksempel ansikter eller grønne sofaer.
- Innholdet på nettet vokser og blir eldre hver dag. Søkemotorene må derfor holde rede på tid, så de kan servere deg bare ferske treff og luke ut utdaterte/lite oppdaterte sider. I det hele tatt må søkesidene oppdatertes kraftig: At du må skrive "doctype:doc" for å finne Word-filer er helt utilgivelig.
Spam-problemet: Vi må finne en løsning på spam-problemet. Uønsket e-post skaper enorme kostnader - både fordi det stjeler båndbredde/lagringskapasitet og fordi alle IT-folk og enkeltbrukere skal filtrere bort skiten. Kanskje vi må bite i det sure eple og lage et todelt epost-systemmed autoriserte og uautoriserte avsendere.
En mulighet er DKIM (DomainKeys Identified Mail), som validerer identiteten til avsenderen. Mange aktører har sagt at de ønsker å støtte dette, men listen over faktiske implementeringer er fortsatt sørgelig kort.
Den andre muligheten er gire opp jakten på de som kjøper antispam-tjenester. Alt i en epost-reklame kan være falskt, men før eller senere må det dukke opp en lenke til det som skal selges. Inngå et samarbeid mellom USA og EU der alle land begynner å saksøke selgerne som kjøper spam-markedsføring. Da vil man få bremse etterspørselen etter spam-tjenester.
Video: Dagens Internett er ikke laget for å håndtere gigabyte-store filer til hver bruker. I dag går det tregt hvis du ikke binder deg til pakker internett-leverandøren din serverer. Trolig ligger svaret i peer-to-peer-teknikker der brukere sender og mottar mellom hverandre, slik Joost jobber med. Men vi trenger en åpen standard - Kazaa/Skype-gründerne er rike nok.
Hacking: En av kildene til hacking og nettsvindel er at det er så risikofritt - i mange land i verden er det ikke bare full ytringsfrihet - det er så og så full hacke-frihet. Internasjonale samarbeid må begynne å legge press på mange av landene i Øst-Europa og de små skatteparadisene. Bør samarbeidsgrupper av Internett-leverandører begynne å tru med å blokkere servere i land som lar hackere jobbe fritt?
Piratsikring: Hvorfor har ikke IT- og Internett-bransjen for lengst måttet sette seg ned og lage innholdsformater med åpne standarder for piratsikring? I dag er bransjens valg to: Apple, Microsoft eller som stadig flere nå tror det går: Åpne formater uten noen sikring i det hele tatt.