OSLO (digi.no): Kulturminister Trine Skei Grande møtte mandag aktører i dataspillbransjen, for å snakke om regjeringens dataspillpolitikk.
Under møtet inviterte kulturministeren spillbransjen til å komme med sine innspill om hvordan man kan tilrettelegge for en sterkere dataspillnæring i landet.
Problemområde i debatten
– For både Venstre og meg personlig er spill både kunst, kultur, underholdning, næring, ferdigheter, pedagogikk – og store muligheter for Norge, sa Grande da hun innledet møtet.
Hun argumenterte for at med Norges kunnskap og kompetanse, og teknologisk aktive befolkning, er det et stort potensial innenfor spillutvikling som man hittil ikke har klart å bruke.
– Det er kun kort tid siden man snakket om spill som et problem på nivå med tunge, psykiske sykdommer. Det skal man få bort. Man kan også bli avhengig av politikk på en sykelig måte, det kan man bli av alt her i livet.
– Det er mange som spiller, og også mange flere «gamliser» enn man tror som gjør det, sa Grande, til latter fra de oppmøtte spillutviklerne.
Kulturministeren appellerte til utviklerne om å hjelpe henne med å snakke opp spillnæringen i den offentlige debatten.
– Når det er et felt som er blitt snakket så ned, så har man heller ikke utviklet en god politikk på området. I offentlig politisk debatt er dette fortsatt et problemområde, og ikke en satsing. Det må vi gjøre noe med sammen, sa hun.
– Skal ikke gjøre store sprell
Under møtet var det innlegg fra flere av bransjeaktørene. Det ble blant annet diskutert finansieringsmåter, rekruttering, kompetansebygging og næringsutvikling.
Ifølge Pressfire luftet Grande tidligere i år tanken om å løsrive de offentlige midlene til spillutvikling fra Norsk filminstitutt (NFI), der det ligger i dag, og heller opprette et eget spillfond.
Under dagens møte var det imidlertid klar beskjed fra spillutviklerne om at det ikke var veien å gå. Det var enighet om at NFI er de som får det til riktig, og bønnen var heller å putte mer midler inn i det som fungerer.
– Jeg forstår at vi ikke skal gjøre de store sprellene der, og heller legge mer penger i de løsningene vi har, svarte Grande etter å ha hørt på innspillene.
Catharina Bøhler, direktør i spillutviklingsselskapet Sarepta studio, forteller til digi.no at hun er fornøyd etter dagens møte, og forventer at kulturministeren følger opp.
– Jeg håper de kan hjelpe med å øke støttemidlene fra NFI. Det er egentlig litt trist hvor lite penger man putter inn i det i forhold til hvor mye man kan klare å få ut igjen, sier hun.
– Det nye eksportmarkedet
Også kulturministeren forteller at hun synes møtet har vært verdifullt. Hun er imponert over hvor mange som har lyst til å bidra, og påpeker at det er stor enighet og klare budskap fra bransjen.
– Så blir jeg jo irritert over at vi ikke klarer å få ut i debatten hvor stort potensial og viktig næring dette er – dette blir jo det nye eksportmarkedet, sier hun.
– Det er veldig mange som ikke forstår hva det er snakk om, og det er ganske frustrerende. Når vi snakker om dette virker det som at det er veldig mange som fortsatt tenker på mørke kjellerrom med gutter med sosiale problemer.
Digi.no skrev nylig om at Manpower nå har føyet til et punkt om spillerfaring på sine CV-er, etter at forskning har vist at spilling gir erfaring som kan være relevant i arbeidslivet. Slikt gleder kulturministeren.
– Ja, dette må vi som samfunn begynne å skjønne, for det er så stort potensial i det. Gamingkompetanse er veldig god å ha for å klare å gjøre en del jobber mer effektivt, og den forståelsen og koblingen er det ganske viktig å få med seg, sier hun.
Sagbruk og kirurgi
Grande tror spillifisering av andre yrkesområder kan være en viktig måte å få folk til å forstå hva spillutvikling innebærer. Hun trekker frem både helse, utdanning og jobber som i dag er manuelle og belastende.
Under samtalen med digi.no forteller hun blant annet ivrig om et besøk i et sagbruk, der arbeiderne i løpet av sekunder vurderte hvordan man kunne maksimere utbyttet av tømmerstokkene som rullet inn, og så brukte joystick for å styre sagene og kappe tømmeret.
– Også har du for eksempel leger som stort sett bare opererer med kikkhullsteknologi. Det er klart at å simulere de situasjonene, så de får øvd masse før de skal skjære i meg og deg, skjønner alle at er lurt.
– Dette handler også om næringspolitikken. Robotiseringen skal ikke være et problem for oss, men en mulighet til å utvikle morsommere arbeidsplasser med mindre belastningsskader, og en mulighet for alle å jobbe, sier hun.
