** 63 prosent av norske kommuner har satt seg konkrete mål om hvilke tjenester de skal digitalisere for innbyggere og næringsliv.
** Likevel har bare 16 prosent av kommunene identifisert effekten av hva slike investeringer vil gi for innbyggere og næringsliv.
** 23 prosent har identifisert hvilke effekter digitalisering av tjenester vil gi internt i den kommunale virksomheten.
– Norske kommuner famler i blinde. De måler ikke effekten av digitalisering. For det er det bare 16 prosent av kommunene som gjør. Det betyr at de verken kan spare penger eller frigjøre folk. Det er et tapsprosjekt, sier administrerende direktør Heidi Austlid i IKT-Norge til digi.no.
Tallene stammer fra IT i praksis, en årlig digitaliseringsundersøkelse som legges fram på onsdag ved 10-tiden.
Digital tilstandsrapport
Det er niende år på rad at konsulentselskapet Rambøll har spurt IT-ansvarlige og ledere i de 500 største offentlige og private virksomhetene i Norge.
digi.no har så langt bare fått se utdrag fra rapporten.
Den fastslår blant annet at «82 prosent av offentlige virksomheter opplever manglende kultur og prosesser for å realisere gevinster, som en av de største hindringene for å oppnå sine mål».
«Sinker»
NTB skriver onsdag morgen at i underkant av 65 prosent av innbyggerne ønsker å kommunisere med kommunen via epost, nett eller elektroniske selvbetjeningsløsninger, med henvisning til samme undersøkelse.
– Samtidig framgår det at staten ligger langt foran kommunene i å tilby avanserte tjenester. Kommunene sender i stor grad fortsatt ut skjemaer elektronisk som innbyggerne må printe ut, skanne inn og returnere, sier Austlid til nyhetsbyrået.
Skatteetaten blir igjen trukket fram som et eksempel til etterfølgelse.
– Nå får vi beskjed om at ligningen er klar og ny beskjed når restskatten må betales, sier Austlid, som ønsker seg flere automatiserte tjenester og bedre informasjonsflyt mellom offentlige etater.
– Da kan for eksempel gravide få en melding fra kommunen om hvilke barnehager i nærheten som har plass til barnet når permisjonen utløper. I tillegg til fornøyde innbyggere, vil det offentlige spare store summer på slike tjenester, sier hun.
LES OGSÅ: Halve befolkning synes selvbetjeningsløsningene er for dårlige
– Desperate etter hjelp
Austlid tolker funnene dit hen at norske kommuner er «desperate etter hjelp» fra staten.
– Kommunene etterlyser hjelp, men får det ikke. De etterlyser felles ordninger, eller felleskomponenter som det også blir kalt. Vi har mange slike som har fungert godt for staten, men vet at kommunene henger milevis etter, sier hun til digi.no.
Dette er en «gavepakke» til kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, mener hun.
Sanner har som kjent lagt fram stortingsmeldingen om Digital Agenda, har digitaliseringsansvaret i regjeringen, samtidig som han har ansvaret for kommune-Norge og prestisjeprosjektet med kommunesammenslåinger.
– Vi vet at staten har fått til et digitaliseringsråd, en medfinansieringsordning og mange gode felleskomponenter. Selv om det totalt sett går fremover, så taper kommunene. Nå må kommunalministeren gå foran og ta grep, konstaterer Austlid til digi.no.
– Vi tar grep
IT-minister Sanner er blitt gjort kjent med innholdet i den ferske digitaliseringsundersøkelsen.
Overfor NTB peker han på at det er store forskjeller mellom kommuner når det gjelder hva de tilbyr av digitale tjenester, ikke minst avhengig av om kommunene er små eller store.
– Vi tar nå grep for bedre samhandling mellom stat og kommune, sier han og viser blant annet til digital postkasse. Utviklingen går raskt. I fjor hadde 200.000 digital postkasse, nå er det 1 million, sier han.
DIGITAL AGENDA: Marsjordre for IT-samarbeid mellom stat og kommune
