Dette er Meyers virkelige utfordringer

(Administrerende direktør Arild Haraldsen i NorStella bidrar jevnlig med kommentarartikler i digi.no)

Et råtips: For dem som forventer at det blir satt i gang et stort IT-prosjekt neste år for å realisere statsråd Morten Andreas Meyers IT-visjon, vil fremleggelsen av statsbudsjettet på onsdag fortone seg som en eneste stor nedtur.

Meyer har skapt forhåpninger, som i sin tur har skapt urealistiske forventninger blant IT-aktørene. Noen tror – ifølge digi.no – at «verdens største IT-portal» vil bli skapt, og det i løpet av et drøyt halvår. Andre mener det er fullt ut realistisk å gjøre det – bare man «legger til grunn» den mal som den engelske borgerportalen har. Om «det å legge til grunn» betyr kjøpe, kopiere, stjele eller hva, er like uklart som hva en «mal» for et IT-system er.

Meyer er aktiv, der forgjengerne var passive. Mens forgjengeren mente IT bare var ett av flere tiltak, mener Meyer det er det viktigste verktøyet for modernisering av offentlig sektor. Mens forgjengeren mente moderniseringen måtte drives frem av etatene selv, mener Meyer at de må få drahjelp i form IT-arkitekturkrav. Mens en tidligere har snakket om behovet for store IT-applikasjoner, snakker Meyer om utveksling av informasjon mellom ulike IT-systemer.

Meyer har med rette fått mye positiv omtale for sine initiativ. Nå må vi hjelpe ham til å bli «helt» som lykkes i sine forsetter, og ikke som nok en mislykket idealist som lar seg lede av IT-bransjens noe kortsiktige salgsønsker.

Borgerportalen – eller «Min Side» som den egentlig heter – er verken noen ny eller nyskapende visjon (mange land har allerede et slik system, og Norge har flere av dem, Odin, Norge.no og så videre). Det er heller ikke svaret på de utfordringer det offentlige står overfor, nemlig behovet for standardiserte grensesnitt mellom IT-systemer for å sikre gjenbruk av data. For å få det til må en bruke standarder for teknisk interoperabilitet (inkludert meldingsformater), og for semantisk interoperabilitet, det vil si felles beskrivelse av dataenes innhold og betydning (metadata) og standardisert presentasjon av disse i XML-schemas.

Med andre ord slik et samlet faglig miljø har gitt uttrykk for i sine høringsuttalelser til Forprosjektrapporten – hvor forøvrig Borgerportalen ikke er nevnt med et eneste ord – og slik en samlet europeisk IT-industri har gått inn for i en rapport til EU-kommisjonen i februar i år, se European Interoperability Framework – ICT Industry Recommendations.

Den praktiske oppfølgingen av dette på europeisk nivå vil finne sted i Brussel 14. oktober i år hvor det skal planlegges oppstart av et arbeidsprogram for å definere eller avgjøre på europeisk nivå hvilke standarder som bør legges til grunn. (NorStella deltar i dette arbeidet, og vil jevnlig rapportere om dette arbeidet på vår hjemmeside.) Dette vil være viktige innspill til det tilsvarende norske arbeidet om bruk av teknologiske standarder for samordning mellom ulike IT-systemer.

Meyers suksess – eller mangel på suksess – ligger derfor ikke i om en «borgerportal» er oppe og går til sommeren. Han har langt større utfordringer. Her er de fem viktigste:

1. Meyers initiativ – og Moderniseringsdepartementets forprosjektrapport om elektronisk samordning – mangler politisk forankring. En slik forankring er viktig av mange grunner. Da vil initiativet kunne overleve politiske endringer som vi vet vil komme en gang. Med politisk forankring vil prosjektet også bli mer robust og få et lengre tidsperspektiv. En politisk forankring vil også være nødvendig for å kunne gjennomføre de nødvendige omstillingsprosesser for å få effekt av IT-investeringene, og det vil kunne gi klare politiske og operative mål til prosjektet. Dette er nødvendig for å kunne håndtere de ulike sektorinteresser og målkonflikter vi vet finnes. Stortingsmeldingen – som oppfølging av forprosjektrapporten – må derfor inneholde klare politiske mål konkretisert på de enkelte delområder. For å få det til må det gjøres et godt stykke politisk håndverk på forhånd.

2. Det sentrale myndighetsansvar lagt til departementet, må avklares. Det er klar en observasjon når en leser de mer enn 80 høringsuttalelser om Forprosjektrapporten, at private organisasjoner mener departementet bør ta mer sentral styring, mens etatene selv mener gjennomføringen må skje på etatenes egne vilkår. Det kan ikke være enten eller. Det må være et både og. Etater med ulike standarder for samhandling seg i mellom bruker i dag store ressurser på å få ting til å henge sammen. Det er meningsløst om staten skulle tillate stor lokal frihet i valg av infrastruktur, dvs, standarder for samhandling.

   Peter Hidas skrev forleden i Computerworld: «Arkitektur er politikk. En arkitektur er uten verdi hvis den ikke blir respektert. Hvis it-avdelingen eller brukerne får fravike det som er avtalt og nedtegnet når det måtte passe dem, er det bare å glemme det hele. Det betyr at det ikke er nok å beskrive, enda viktigere er det å forankre. 'Politikerne' får ikke melde seg ut. Gartner tror at bare 30 prosent av innsatsen i et arkitekturprosjekt skal brukes til å beskrive, resten er for å misjonere, skape forståelse og innføre tilpasninger i takt med at ting forandrer seg.»

   Tiltredes. Infrastrukturbeslutninger må entydig legges til departementet; de er faktisk en forutsetning for kunne gi etatene større ansvar og beslutningsfrihet innenfor egne rammer.

3. Privat næringsliv er ikke identifisert som en bidragsyter eller interessent i moderniseringsprogrammet. Men det er de jo. De er både avgiver og mottaker av informasjon; de er både kunde og leverandør. Næringslivet er ikke opptatt av mer eller mindre effektive IT-systemer i offentlig forvaltning, de er opptatt av forenklet skjemarapportering. Særlig er dette en belastning for små og mellomstore bedrifter. Det er betenkelig at det såkalte eNorge-forum som skal gi råd til Meyer om det IT-baserte moderniseringsprogrammet, utelukkende består av IT-leverandører eller deres bransjeorganisasjoner. Ikke én representant fra næringslivet selv sitter der, ei heller noen fra etatene. Verken kundene, brukerne eller de som omstilles, er representert i dette rådgivende forum. Hva slags råd skal det bli? Privat næringsliv og etatene selv må snarest bli en del av Meyers «høreapparat».

4. Kommunesektoren er det svake punkt i Meyers moderniseringsprogram. Staten er organisert sektorvis, mens kommunene er organisert med et bredt tjenestetilbud. Det er derfor en stor utfordring å få til et samspill mellom statlige og kommunale tjenester. I tillegg er kommunesektoren stor med over 400 kommuner av ulik størrelse og kompetanse. Det å få organisert en medvirkning fra kommunesektoren – og Meyers Borgerportal krever det fordi vi som innbyggere henvender oss oftere til kommunen enn til staten – er en stor utfordring. Der er verken Kommunenes Sentralforbund tilstrekkelig på banen, for ikke å snakke om Kommunal- og regionaldepartementet selv – det departementet som Meyer selv kommer fra som statssekretær. Det er kanskje mer enn symptomatisk at Kommunaldepartementets høringsinnspill til Forprosjektrapporten er oppfordringen om å ivareta samisk språk(!) Meyer må snarest sette i gang et mobiliseringsprogram for kommunesektoren.

5. Til sist: Vi må unngå den unødige debatten om åpne, internasjonale, standarder kontra «open source». Det er en avsporing. Vi må ikke blande sammen behovet for åpne standarder som fremmer konkurranse mellom ulike IT-aktører, med debatten om åpen kildekode og «gratis» programvare. Det er to ulike debatter med ulik formål. Det sentrale er at standardene skal fremme interoperabilitet, være internasjonalt anerkjente og oppmuntre til konkurranse. Åpen kildekode fremmer ikke nødvendigvis det primære målet om interoperabilitet. Derfor må vi ha en pragmatisk holdning til valg av teknologi; den må bygge på åpne internasjonale standarder, eventuelt i samspill med åpen kildekodeprogram og proprietær, kommersiell programvare.

Hvorfor fokuserer Meyer på en Borgerportal? Jon Øyvind Eriksen i Kantega gir svaret i en artikkel i Computerworld forrige uke: «... en portal er visuell, og derfor godt egnet til å forklare folk hva e-forvaltning kan gi dem. Den er et synlig bevis på at noe er gjort. Et portalprosjekt er imidlertid ikke tilstrekkelig for å nå målet om gode publikumstjenester. Til det trengs en felles arkitektur for samhandling i det offentlige...»

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Her får norske bedrifter solid drahjelp ut i nye markeder

Til det kreves tid og langsiktighet. Det er derfor grunn til å gi Meyer nok et godt råd:

Verken Høyres eller den borgerlige regjerings suksess, eller mangel på sådan, i neste stortingsvalg om ett år, er avhengig av om en Borgerportal er etablert eller ikke. Meyers IT-visjon har helt andre utfordringer.