Regjeringen har sendt endringer i arkivloven ut på høring. Nærmere bestemt skal det komme en ny forskrift om offentlige arkiv.
I dag er det forbudt å føre såkalte arkivverdige dokument ut av landet, med mindre det foreligger et spesielt samtykke fra Riksarkivet.
Dagens bestemmelser er ikke minst et hinder mot bruk av nettskytjenester, der lagring som oftest foregår i store datasentraler i utlandet.
Kritikerne har lenge ment at lovverket er utdatert. Arkivloven fra 1992 med senere forskrift ble skrevet i en tid da offentlig virksomhet lagret dokumenter i papirform.
– Med overgangen fra papirbaserte til digitale arkiv er det behov for oppdatering av arkivforskriften, heter det i høringsnotatet.
Del av større lovarbeid: Regjeringen vil fjerne hindre mot nettskybruk
Åpner for digitalt arkiv i utlandet
Regelverket, som nå både skal forenkles og moderniseres, sorterer under Kulturdepartementet.
Departementet forslår en ny paragraf 22 spesifikt for lagring av digitalt arkivmateriale i utlandet. Forslaget lyder:
«Offentlige organ kan lagre digitalt arkivmateriale utenfor Norge dersom pliktene i arkivloven med forskrifter er regulert i avtale mellom organet og eieren av arkivlageret. Organet skal beholde tilgang til, kontroll med og eiendomsrett til sitt eget arkivmateriale.»
Det vil gjøre det langt enklere å sende norske arkiver og offentlige dokumenter til dataservere med lagring utenfor Norge.
Arkivekspert: – Har de helt glemt Snowden?
Thomas Sødring, arkivekspert og førsteamanuensis ved Institutt for arkiv- bibliotek- og informasjonsfag, Høgskolen i Oslo og Akershus, synes det mangler noe i forslaget.
Han etterlyser en mekanisme eller avgrensning som kan hindre snoking i norske arkiver, straks de flyttes vekk fra norsk jord.
Han har etterretningstjenesters masseovervåking, og hemmelige utleveringsordre av kundedata lagret i nettskyen i tankene, og viser til avsløringene fra varsleren Edward Snowden.
– Formålet med arkivloven er jo å trygge arkivene. Paragraf 9b har ligget der som en siste bastion for å sikre at utenlandske sikkerhetsmyndigheter ikke får tak i informasjon om norske borgere uten å gå tjenesteveien, sier Sødring til digi.no.
Det er greit med pålegg om avtale og eiendomsrett over eget materiell, men arkiveksperten synes det er merkelig at forslaget ikke tar høyde for at arkivdata kan bli utlevert til fremmede.
– Det er noe med ordbruken her. Det er som om Snowden aldri skjedde. Realpolitikken mangler i dette forslaget. Skal man liksom bare stole på disse, sier Thomas Sødring og sikter da til leverandørindustrien med IT-giganter som Google, Microsoft, Amazon og så videre.
Visma liker signalene
Den norske IT-kjempen Visma har vurdert eller ønsket å tilby fagløsninger der innholdet og dokumentene lagres hos Amazon Web Services (AWS) i utenlandske datasentraler.
Les: Visma vil kjøre fagsystem i Amazon-skyen, men det kan være ulovlig
AWS er med solid margin verdens største leverandør av nettskytjenester, men de har ikke infrastruktur her til lands.
Bård Kåsin, som er produktlinjesjef i Visma Software Labs, synes forslaget til regjeringen om en oppmykning av arkivloven virker fornuftig.
– Ut ifra det du sier høres dette kjempepositivt ut. Samtidig har vi gjort grep slik at vi ikke er avhengig av en utenlandsk nettsky. Men fleksibiliteten det ville ha gitt er ønskelig, sier han til digi.no.
Visma har nemlig egne datasentraler i Norge, men ser altså ikke bort ifra at lagring i utlandet blir aktuelt når arkivforskriften blir revidert.
– Amazon er fortsatt noe vi vil vurdere. Vi har ikke brukt tid på vurdering av andre leverandører ennå på grunn av denne saken, medgir Kåsin.
Bransjeorganisasjonen IKT-Norge har tidligere sagt til digi.no at dagens arkivlov er utdatert, og at det antakelig er «ganske få data det er viktig å ha» innenfor Norges grenser.
– Mens offentlig arkiv i dag ikke lovlig kan føres ut av landet, så sitter kanskje andre med en lokal server fra 1995 som ”hakker og går” med noen innom av og til for å sjekke at strømmen ikke er gått. Formålet med arkivloven er nettopp å unngå at dataene ikke går tapt. I det perspektivet er noe av poenget med nettskyen at du har dataene lagret mange steder, med mange måter å sikre at de er trygge på, sa IKT-Norge-direktør Torgeir Waterhouse til digi.no for to år siden.
Mer om hva han mener: – Landegrenser bør ikke være avgjørende for valg av løsning
Det er en standard tre måneders frist for eventuelle innvendinger, les deltakelse i høringsrunden om forslaget til ny arkivforskrift. Fristen er satt til 15. januar 2017.
