MASKINVARE

Diger prosessor utklasset moderne superdatamaskin i beregningsforsøk

Skal være spesielt utviklet for kunstig intelligens, men greier tydeligvis også helt andre oppgaver med glans.

CS-1 fra Cerebras Systems er en av de aller største prosessorbrikkene som finnes.
CS-1 fra Cerebras Systems er en av de aller største prosessorbrikkene som finnes. Foto: Cerebras Systems
Harald BrombachHarald BrombachJournalist
23. nov. 2020 - 05:00

Cerebras Systems er et selskap som lager svært store prosessorbrikker. Selskapets CS-1-prosessor er på hele 462 kvadratcentimeter, det største kvadratet som er mulig å hente ut av en standard 300 millimeters silisiumskive («wafer»).

Prosessoren består av mer enn 380.000 beregningsenheter eller «fliser», som alle har sin egen prosessorkjerne og minne, samt en innebygget nettverksruter som sørger for kommunikasjon med de andre flisene. I alt består den av 1,2 billioner transistorer og er omtrent 60 ganger så stor som en tradisjonell prosessorbrikke.

Den veldimensjonerte WSE-3-brikken skal gjøre verden klar for fremtidens KI-modeller, ifølge Cerebras.
Les også

Dette er verdens største prosessorbrikke – skal trene fremtidens KI-modeller

Raskere enn en superdatamaskin?

Nå har Cerebras i samarbeid med National Energy Technology Laboratory (NETL),  et laboratorium som eies av det amerikanske energidepartementet, demonstrert at CS-1 er i stand til å utføre visse oppgaver mye raskere enn én av USAs største superdatamaskiner, Joule 2.0. Den tilhører nettopp NETL.

Superdatamaskinen, som var ferdig bygget våren 2019, består av både CPU-er fra Intel og GPU-er fra Nvidia. Den rangeres nå på 81. plass i listen over verdens kraftigste superdatamaskiner, og som den 24. kraftigste i USA. 

Superdatamaskinen Joule 2.0 må se seg slått ned i støvlene av CS-1-systemet i akkurat testen som har blitt gjennomført. På andre områder er nok situasjonen en helt annen. <i>Foto: National Energy Technology Laboratory</i>
Superdatamaskinen Joule 2.0 må se seg slått ned i støvlene av CS-1-systemet i akkurat testen som har blitt gjennomført. På andre områder er nok situasjonen en helt annen. Foto: National Energy Technology Laboratory

Numerisk fluiddynamikk

Den oppgaven som ble testet, dreide seg om å løse et stort, spredt og strukturert system med lineære ligninger av den typen som melder seg i modellering av fysiske fenomener – slik som numerisk fluiddynamikk – ved å bruke en endelig volummetode på et vanlig, tredimensjonalt polygonnett.

Oppgaven er nærmere beskrevet i dette blogginnlegget.

I forsøket viste det seg at et CS-1-basert system kan utføre en slik oppgave mer enn 200 ganger raskere enn Joule 2.0-superdatamaskinen til NETL.

Saken fortsetter under bildet.

Oppbygningen av Cerebras CS-1-prosessoren. <i>Illustrasjon: Cerebras Systems</i>
Oppbygningen av Cerebras CS-1-prosessoren. Illustrasjon: Cerebras Systems
Meri Wiik jobber som markedsfører i Essity & Tork. Hun tror at få arbeidsgivere er bevisst på verdien av ansattes LinkedIn-innlegg. – Folk må få øynene opp for at innlegg som postes på LinkedIn kan være en gullgruve om du vil booste egen merkevare og salg, sier hun til Digi.
Les også

Mener Linkedin-innlegg kan være en «gullgruve»: – Folk må få opp øynene

Kort vei til minnet

– CS-1 er en veldig interessant maskinvareplattform fordi den eliminerer viktige flaskehalser som kveler ytelsen i konvensjonelle HPC-bruksområder, sier Dirk Van Essendelft, en ingeniør innen maskinlæring og informatikk som er ansatt ved NETL, i en pressemelding.

HPC står for High-Performance Computing, iblant kalt  tungregning på norsk.

Han har ledet forsøket sammen med Michael James, Cerebras' sjefsarkitekt for avanserte teknologier og medgründer i selskapet. 

Datamaskinen som CS-1-brikken er bygget inn i. Den har blant annet svært kraftig kjøling og hele tolv 100Gb Ethernet-porter. De er synlige helt øverst til venstre på bildet. <i>Illustrasjonsfoto: Cerebras Systems</i>
Datamaskinen som CS-1-brikken er bygget inn i. Den har blant annet svært kraftig kjøling og hele tolv 100Gb Ethernet-porter. De er synlige helt øverst til venstre på bildet. Illustrasjonsfoto: Cerebras Systems

– Dagens HPC kjemper mot fysikken. Det er to store problemer – volumet av ledningene og lengden på ledningene. Jo mindre og kortere ledningene er, som knytter minnet til beregningsenhetene, desto raskere og mer energieffektivt kan ting kjøre. I tradisjonell HPC er minnet lokalisert lenger unna, slik at lengden på ledningene kan være flere tommer lange (eller flere fot mellom beregningsnodene), og ha temmelig stort volum, sier Van Essendelft. 

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Schneider Electric
Schneider Electric lanserer Galaxy VXL UPS
Schneider Electric lanserer Galaxy VXL UPS

I CS-1 er minnet ifølge Cerebras så nærme prosessorkjernene som det er mulig å gjøre med dagens produksjonsmetoder. 

Ifølge selskapet kan CS-1-systemet blant annet simulere mer enn 1 million fluidceller raskere enn i sanntid. Dette skal ifølge Cerebras bety at når den brukes til å simulere et kraftverk basert på data om de nåværende driftsbetingelsene, kan den fortelle hva som kommer til å skje, før virkelighetens fysiske lover produserer det samme resultatet.  

Nvidia, her ved toppsjef Jensen Huang, viser frem KI-datamaskinen Jetson Orin Nano Super, som ikke er store saken.
Les også

Nvidia lanserer bitte liten KI-datamaskin som ikke koster fletta

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.