Politikere i alle land er interessert hva IT kan bidra med i helsesektoren. Befolkningenes behov for helsetjenester øker raskere enn tilbudene og det vises på helsesektorens økende andel av BNP som vokser raskere enn andre sektorer i samfunnet. I tillegg er det problemer med for lite leger, sykepleiere og annet personell. Løsningene er digitale i form av e-helse mener de fleste.
Problemet slik Accenture ser det er at de mangler penger til de store overgangene. Alt brukes på pleie og det blir for lite igjen til den nye teknologien.
— Dette er et problem på alle nivåer fra primærhelsetjeneste til sykehus og nasjoner. Det er ikke nok slakk i systemet, men sektoren har et potensial for å øke produktiviteten og det må utløses for å få innført den nye teknologien. Våre undersøkelser viser at riktig utnyttet kan ny teknologi på enkeltområder gjøre at legene kan behandle seks ganger så mange pasienter som i dag, sier den amerikanske lederen av helsedivisjonen til konsulentgiganten Accenture dr. med Kaveh Safavi.
Ingen revolusjon
Likevel ser han ikke på eHelse som noen revolusjon.
— Dette kommer til å bli mye mer en evolusjon. Helsevesenet kan ikke ta risiko i samme grad som andre bransjer som for eksempel telecom. Her teller sikkerhet mye mer enn i andre sektorer og spørsmålet om liv og død holder oss tilbake.
Men kravet til lav risiko kommer Ikke til å holde tilbake teknologiutviklingen. Folk flest forventer at helsevesenet skal virke som andre sektorer gjør enten det er bank, telecom, det å betale skatt og mye annet, og de dytter på.
— Alle de digitale skiftene folk opplever er grunnlaget for hva de venter seg av helsevesenet. Det går også på fleksibiliteten. Folk vil betjenes når det passer dem, ikke når det passer helsevesenet, sier Safavi.
Knapt begynt
En av de store løftene innen helsesektoren er alt vi kan høste fra dataanalyse. Vi har samlet enorme mengder verdifull medisinsk informasjon som kan komme behandlingen til gode om vi kan hente den frem og analysere den.
— Slike medisinske data har fått en ny verdi og kan blir grunnlag for bedre diagnostikk og bedre terapi, men slik det er i dag er informasjonen fanget i siloer. Det er ikke så enkelt å hente ut verdien av flere årsaker. Den er lagret i ulike systemer som ikke snakker sammen, og den er lagret inkonsistent. Det er mange måter å beskrive den samme lidelsen på, men vi trenger å oversette dette til et konsistent språk. Det er en jobb som ligger foran oss. Det vi har sett av resultater til nå, og som er imponerende nok, er analyser fra data som har felles terminologi.
Tapt forsprang
I følge Safavi var Norge et av de første landene som begynte med digital helse for 15 år siden. Vi hadde mer forståelse av målet enn andre land og mange leger hadde tidlig adgang til digitaliserte helsedata. Dessverre er mye av forspranget gått tapt. Nå har mange andre land kommet etter, og noen har gått forbi oss.
Tre trinnsløsning
Han peker på tre viktige trinn i utviklingen av et heldigitalt helsevesen. Det første som må til er å fjerne papiret. Alt av helsedata må digitaliseres.
Så må vi sørge for at dataene blir etablert på et felles format. Først da kan vi hente ut merverdi gjennom analyser. Det er her vi er nå, mener han.
Det siste trinnet, som har blitt veldig aktuelt de siste tre årene, handler om pasientens rolle. For det første må den enkelte få tilgang til all informasjon om seg selv, men de må også kunne legge inn egen informasjon. Det kan være informasjon de selv skriver inn, men også informasjon fra smartklokker, treningsarmbånd og ulike tilkoblede helsesensorer.
— Mange synes det er rart at de har kunnet se pengene sine i nettbanken i over ti år, men ikke sine egne helsedata ennå. Men det kommer og dette blir selve plattformen i dialogen med legen og helsevesenet.
Kjernejournalen
— Norge er godt i gang med digitale eHelseløsninger. Det går daglig 800 000 digitale beskjeder i helsenettet, selv om noen tar veien i drosje også. Kjernejournalen har allerede reddet liv. Vi var med å bygge Kjernejournalen sammen med Helsedirektoratet og har kunnet utnytte komponenter fra både Singapore og Australia i arbeidet, sier sjef for helse i Accenture Norge, Geir Prestegård.
— De fleste land har mange felles utfordringer når det gjelder e-helse, men det er også store ulikheter. Ulike krav, lovverk, språk etc. gjør at man må ha lokale tilpasninger. det vanskelig å flytte løsninger fra land til land. Norge har en del applikasjonsspesifikke standarder som nå dreies mot mer internasjonale standarder, sier Safavi.
Analyse av helsedata
Prestegård tror analyse av helsedata vil utløse store gevinster. Dette vil komme i flere bølger. Først analyseres dataene vi har tilgjengelig i dag for å bedre måten vi leverer helsetjenester på. I neste omgang vil nye datakilder og metoder kunne gi et mer sammensatt bilde av situasjonen.
— Slike systemer kan avsløre sammenhenger som er vanskelig å finne på andre måter. I USA og Spania gjør man mye for å forhindre at pasienter må reinnlegges etter at de er skrevet ut fra sykehus. Når vi analyserte pasientdataene til de som måtte innlegges på nytt viste de at mange av pasientene ikke hadde noen som kunne hente medisin for seg. Så de gikk tomme og fikk tilbakefall. Slike tilsynelatende veldig enkle sammenhenger trengs det dessverre avanserte systemer for å avdekke, men samtidig kan kostnadsbesparelsene være enorme, sier Safavi.
Han tror ikke det er lenge til vi kan får nytte av medisinske data og nye analytiske verktøy, men Norge må gjøre en del beslutninger rundt dataformater.
— Det er lurt å ta mindre skritt i stedet for å jage raske resultater. Politikere tenker stort sett på innsparinger, men vår erfaring er at det ikke det som skjer. Gevinstenee kommer heller i økt produktivitet og kapasitet. I USA regner man med at bruk av telemedisin og selvbetjening kan frigjøre 18 prosent økning i primærhelsetjenesten, sier han.
