Ellen Horns mediepolitiske redegjørelse den 16. mai i år inneholdt flere referanser til såkalte 'nye' medier.
Kulturministeren sa mye om digital kringkasting, inkludert vyer om digital-TV. Men regjeringen ønsker også å få fortgang i arbeidet med å inkludere de elektroniske mediene i Eierskapsloven, som tidligere kun har omfattet presse og kringkasting. Redegjørelsen skal debatteres i Stortinget fredag, og Eierskapstilsynet sitter klare til å gi råd, skal vi tro underdirektør i tilsynet Gudbrand Guthus.
- Dette er et nytt felt, som vi følger med stor interesse. Hittil har loven kun omfattet presse og kringkasting, men kulturministeren vil innhente en betenkning fra oss på hvordan nye medier skal inkluderes i Eierskapsloven, sier Guthus til digi.no.
Eierskapstilsynet skal vokte 'den reelle ytringsfrihet' og mangfoldet i media slik at mediebrukerne har tilgang på alternative informasjonskilder
og -kanaler.
- Det er vanskelig å avgrense feltet for det vi driver med når det gjelder elektroniske medier som Internett. I de tradisjonelle mediene har man jo innarbeidede, forholdsvis sikre metoder for måling av markedsandeler for eksempel, forteller han.
Guthus mener det poteniselle mangfoldet av kanaler likevel kan konseptualiseres innenfor den ekisterende lovgivningen.
- Hittil har det vært aktuelt i forbindelse med overtagelse av aviser, som gjerne distribuerer i andre kanaler i tillegg. Her har jo for eksempel Schibsted ASA vært sterkt inne, noe som ble vurdert i Harstad Tidende-saken.
Da Harstad Tidende i 1998 vedtok å gjenomføre en rettet emisjon mot Schibsted slik at Schibsteds eierandel ville økt fra 15 til 39 prosent, kom Eierskapstilsynet på banen.
I vedtaket fra august 1999 er det tatt med en vurdering av Schibsteds Internett-satsing i forhold til reglene som gjelder de tradisjonelle mediene:
- Det er vanskelig å vurdere hvilken posisjon Schibsted har på det norske Internett-markedet. Dette henger sammen med at Internett som nytt medium har en meget mangefasettert og flertydig utvikling, samtidig som det ennå ikke finnes bransjestandarder for publikumsoppslutning om eller bruk av ulike tjenester. (Sigve Gramstad/Jalling, Eierskapstilsynet 10.08.99)
- I forbindelse med konvergensutvalgets arbeid har vi kikket mye på dette.
Man får et mangfold av mulige kanaler, så vi må legge vekt på hva folk faktisk får. Da må vi kikke forbi den tekniske delen og fokusere for eksempel på markedsføring, sier Guthus.
Han tilføyer at Eierskapstilsynet ennå ikke har skrevet sin betenkning til kulturministeren, og at de ikke har funnet frem til konkrete rammer for arbeidet.
