Den fortsatt ferske helsenæringsmeldingen er et forbilledlig dokument. Som Arild Haraldsen skriver er den «unik i den forstand at den er utarbeidet av både Helsedepartementet og Næringsdepartementet i fellesskap, og har fått tittelen «Helsenæringen,» og ikke «Helsesektoren». Det innebærer at den ser offentlig og privat sektor som en viktig samspiller for økt verdiskapning og bedre helsetjenester.»
Men det haster med å komme videre. Neste skritt handler om å skru om på insentiver og finansieringssystemer slik at også virkemidlene understøtter den retningen som nå er satt. Det må bli lett å jobbe smart. Helsetjenesten må kunne ta organisatoriske grep slik at gevinstene fra ny teknologi og nye tjenester hentes ut.
Vi i Abelia opplever at regjeringen både forstår og lytter til behovet for bedre samhandling mellom næringsliv og helsetjenesten. Gjennom blant annet helsenæringsmeldingen har vi nå etablert en tydelig retning for videre arbeid.
Dette sørget jeg for å fortelle Bent Høie da han besøkte vårt topplederforum for helsetjenester. Der ga jeg han også seks punkter for bedre helsetjenester, en liste Høie og Røe Isaksen kan gå i gang med å adressere umiddelbart.
Av de seks punktene, er det spesielt viktig med en tydelig aksjon for å sikre at digitale systemer kan snakke sammen. Helseministeren kan bidra til å åpne opp silosystemer ved å anbefale at alle systemer som innføres fra nå av skal ha åpne standarder og at de kan fungere med andre systemer. Ved å gi beskjed til markedet om at bruk av åpne standarder og åpne API-er vil bli regelen fremover.
Utover å kommunisere dette ut til sektor og næringsliv, bør det legges frem retningslinjer for åpenhet og for bruk av åpne API-er i helsetjenesten.
Et slikt lederskap vil raskt gi positive gevinster i spennet fra spesialisthelsetjeneste, til primærhelsetjeneste og til kommunenes aktiviteter for velferdsteknologi, og åpne opp muligheten for pasientnære tjeneste.
6 punkter for bedre helsetjenester
1. Gå fra reparasjon til forebygging
Det ligger et stort uforløst potensial i forebygging og god hverdagshelse. Teknologien og løsningene finnes. Med presis prediksjon og tidlig innsats kan vi bremse utviklingen av kostbare diagnoser.
2. Sett steds- og teknologinøytralitet ut i livet
Regjeringen legger i Granavolden-plattformen opp til å «Legge til rette for ny helse- og velferdsteknologi og nye arbeidsmetoder ved å gjøre finansieringsordningene steds- og teknologinøytrale». Inkludering av videotjenester for fastlegenes konsultasjoner, slik Regjeringen vil innføre, er et godt grep.
3. Tør å kjøpe innovasjoner
Norske offentlige helseaktører er sterke innkjøpere. Denne rollen bør tas i bruk for å ta i bruk nye verktøy og fremme innovasjon ved å åpne videre for innkjøp av nye løsninger. I dagens anskaffelsesprosesser er kvalifikasjonskravene, spesielt til referanser, så rigide at det sjeldent er mulig å kjøpe inn faktiske innovative løsninger. Sykehusinnkjøp er blant landets viktigste innkjøpere og bør få muligheten til å gå i front for å kjøpe inn innovasjoner, ikke kun hyllevare.
4. Systemer som snakker sammen
En ny nasjonal helse- og sykehusplan kommer. Her bør regjeringen legge opp til god samhandling mellom mennesker, mennesker og systemer, men ikke minst mellom systemer. Det har vært høye og gode ambisjoner for oppgradering og innføring av digitale systemer for helsetjenestene. Regjeringen bør sette punktum for silosystemer og kreve at alle systemer som innføres fra nå av, skal ha åpne standarder og kan fungere med andre systemer.
5. Maksimer verdien av data
Maskineriet i fremtidens helsetjenester går på data. Brukere av helsetjenester produserer store mengder data. I Norge er i verdenstoppen når det gjelder innsamling og behandling. Men, det er fortsatt et langt stykke å gå for å ta dem i bruk. Helseanalyseplattformen er et skritt i riktig retning.
6. Åpne opp for internasjonal erfaring
Norske helseinnovatører bidrar til å fornye og forbedre helsetjenester verden over. Mange av disse blir forhindret i å bidra på hjemmebane, fordi de deres tjenester, verktøy og løsninger er utprøvd i utlandet. Ved å åpne døren for internasjonal erfaring, som klinisk testing gjort i Norden, i EU eller andre steder i verden, åpner man døren for norske løsninger i verdensklasse.
