Digitaliseringstakten i offentlig sektor går nå raskere enn før. Likevel er det en del interne forskjeller på hvor fort digitaliseringen skjer i det offentlige, og det er de enkle digitaliseringsoppgavene som prioriteres først.
Dette kom frem under lanseringen av rapporten IT i praksis 2018. Undersøkelsen er gjennomført av Rambøll Management Consulting i samarbeid med IKT-Norge, Visma Unique, Den Norske Dataforening og Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi).
I april sa Abelia-sjef Håkon Haugli til digi.no at han mente privat sektor hadde en høyere digital omstillingstakt enn offentlig sektor.
Med rapporten som ble lagt frem tidligere i dag nyanseres bildet.
Ny indeks
Nytt i årets rapport, som for øvrig er den 11 i rekken, er lanseringen av Digital readiness index. Modellen vil gjøre det mulig for offentlige virksomheter å måle seg mot hverandre – og mot privat sektor, og den går også på tvers av sektorene.
Modellen som er utviklet av Rambøll viser at som helhet er den digitale modenheten, målt til 2,9 for offentlig sektor, mens privat sektor ligger på 3,1. Skalaen går fra 1-5. Danmark er brukt som sammenligningsland i rapporten. Tallene i rapporten viser at norske kommuner og fylkeskommuner liker mye bak Danmark når det gjelder digitaliseringstakt, mens den norske statlige sektoren ser ut til å være mer på linje med den danske.
Store forskjeller
Tallene viser også at den digitale modenheten i offentlig og privat sektor er relativ lik på toppnivået. Samtidig er det store forskjeller innad i offentlig sektor. Mye tyder på at de enklere digitaliseringsoppgavene nå i stor grad er gjennomført, mens de mer kompliserte digitaliseringsprosessene står igjen.
– Den enkle formen for digitalisering skjer nå, mens den vanskelige delen står igjen, oppsummerer Morten Skodbo, direktør i Rambøll Management Consulting. Her viser han til den såkalte tjenestetrappen som rangerer enkle informasjonstjenester på bunnen av trappen til proaktive tjenester på toppen av trappen.
– På det høyeste nivået av tjenestetrappen kommer de juridiske problemstillingene. Hvis vi skal hjelpe virksomheter oppover trappa må vi bruke ulike virkemidler, sier Skodbo. Han viser også til at ledelsesforankring, finansiering og arkitektur er elementer som også må være på plass i denne sammenhengen.
Vil ha mer kunstig intelligens
Også Heidi Arnesen Austlid, administrerende direktør i IKT Norge er enig i at det skjer veldig lite når det gjelder den mer kompliserte digitaliseringen.
– Jeg skulle gjerne sett at det ble tatt i bruk mer kunstig intelligens slik at data som det offentlig har om den enkelte kan brukes der de er, sier hun.
Som et eksempel på hvor slik digitaliseringsteknologi kunne bli tatt i bruk nevner hun tildelingen av barnehageplasser som et eksempel. I stedet for at det slik det er i dag er foreldrene som må søke om plass til barnet sitt i god tid før barnet fyller et år, og så får fordelt en ledig plass, burde plassen heller vært tildelt automatisk når det var behov for det. Flere andre offentlige tjenester har også mulighet for i større grad tilby oss de tjenestene vi har behov for når vi har behov for dem, i stedet for at vi aktivt må søke det opp selv.
– Det er dit vi må bevege oss og grunnen til at vi ikke er der nå handler om manglende kompetanse og veldig rigide strukturer, sier Heidi Arnesen Austlid. Samtidig syns hun det er veldig bra at rapporten viser at kommunene har gjort «et solid byks» på digitaliseringsarbeidet.
Men hun trekker også frem at det er store forskjellen i digitaliseringen, og at det er noen offentlige virksomheter som ligger «milevis» foran andre på dette feltet. Dessuten er den digitaliseringen som skjer i kommunal sektor gjerne ikke så avansert, påpeker hun.
- Mange steder ligger nok effektiviseringsfokuset foran brukerfokuset. De som er best på digitalisering greier å ha to tanker i hodet på en gang, sier Arnesen Austlid. Selv mener hun det er Skatteetaten som har kommet lengst i offentlig sektor når det gjelder å digitalisere tjenestene til befolkningen.
På de siste ti årene har befolkningen gått fra å selv måtte sende inn og fylle ut postene til selvangivelsen til å motta en ferdig utfyllt skattemelding der man bare behøver å sjekke om den ferdige utfylte informasjonen stemmer. Nå behøver man heller ikke sende inn skattemeldingen digitalt hvis man mener all informasjonen stemmer.
– De har hatt både et effektiviserings og brukerfokus, avslutter Arnesen Austlid.
