Ved en tilfeldighet la Produktivitetskommisjonen frem sin andre rapport om de økonomiske framtidsutsikter, samtidig som «byregjeringsleder» Raymond Johansen la frem en offensiv plan for digitaliseringen av Oslo kommune.
I følge den siste rapporten fra Produktivitetskommisjonen står vi ved et tidsskille: Enten må skattenivået opp til uante høyder, eller så må produktiviteten i offentlig sektor øke dramatisk.
Oljeinntektene faller, eldrebølgen vokser, arbeidsledigheten stiger, og, det kanskje det viktigste, det blir større konkurranse om arbeidskraften mellom offentlig og privat sektor.
Økt bruk av private tjenester
På grunn av «eldrebølgen», som vil slå ut for fullt om en fem til ti år, vil den norske velstandsmodellen stå under press. Etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester vil øke dramatisk. I 2060 vil offentlige utgifter til helse- og omsorgstjenester være dobbelt så store som i dag. Det vil åpne for økt bruk av private tjenester.
Samtidig vil kampen mellom offentlig og privat sektor om arbeidskraften bli intensivert. På grunn av arbeidsledigheten ser en for seg at offentlig sektor vil ta en mye større del av sysselsettingsveksten enn tidligere. Andelen sysselsatte i offentlig sektor vil kunne øke fra 27 til 45 % av det totale antall sysselsatte her i landet innen 2060. Siden offentlig sektor har en langt lavere produktivitet enn privat sektor, vil offentlige tjenester bli dyrere å produsere. Dette vil særlig skje innen helse og omsorgssektoren, et marked som vil øke kraftig i årene fremover.
Vi har derfor bare to valg, sier Produktivitetskommisjonen: Enten å fordoble skattenivået til 65 % pr. innbygger, eller å effektivisere offentlig sektor ved økt grad av digitalisering.
Ingen vil det første. Det vanskelige er å gjøre det andre.
Oslo kommunes svar
Det er på denne bakgrunn en må se Raymond Johansens forslag. Han gikk til valg i høst på 500 flere stillinger innen helsesektoren, og 420 millioner kroner til velferdsteknologi over fire år. Det var et løfte som ikke imponerer.
Men på NHO/Abelias konferanse om helse- og velferdsteknologi i forrige uke gikk han lenger.
Til tross for at Oslo kommune har en relativt sett yngre befolkning enn landsgjennomsnittet, er det viktig å være i forkant av utviklingen, sa han. Også Oslo vil få en «eldrebølge», og da er satsing på helse- og omsorgssektoren viktig. Hver sykehjemsplass koster ca. én million per person. Bruk av velferdsteknologi som gjør det mulig at eldre blir hjemmeværende i stedet for å komme på sykehjem, vil derfor gi meget store gevinster.
Men den teknologien som det her er snakk om, gjelder ikke bare for «eldre», ifølge Johansen. Den gjelder også for mange andre grupper som for eksempel funksjonshemmet ungdom, og kan anvendes i både omsorgsboliger og i boligbygging generelt. Det er kort vei fra smarthus og sporingsteknologi til velferdsteknologi i omsorgsboliger. Markedet er med andre ord stort.
Må bli konkurranse
Raymond Johansen konstaterte at Danmark har kommet mye lenger enn oss på dette området. Deres kommunale IKT-løsninger innen dette området, er blitt en eksportvare for Danmark. Grunnen til at de har kommet lenger, er at den økonomiske situasjon er en annen enn i Norge. De har dårligere økonomi og presset på de offentlige utgifter er stort.
Men slik vil det også gå her i landet, ifølge Produktivitetskommisjonens rapport. Oslo kommune, landets største kommune, vil derfor være en spydspiss på dette område, sa Raymond Johansen, og la frem en plan som vakte interesse.
Vi kan ikke vente på at staten utarbeider standarder på dette området. Enten må Oslo kommune lage sin egen standard, eller sette krav til en teknologiuavhengig plattform som alle leverandører må forholde seg til. Målet er å sikre at det blir et mangfold av IKT-leverandører på dette området som kan konkurrere seg i mellom.
Han konstaterte også at private investorer hadde vært lite villig i å investere i denne type teknologi og teknologibedrifter. Han lovet derfor at Oslo kommune ville stille opp med risikokapital som sammen med privat kapital kunne sikre et grunnlag for større engasjement av gründerbedrifter på dette området. Det er en målsetning i seg selv å få frem flere små og mellomstore bedrifter på dette området. Erfaringen tilsier at disse har større innovasjonsevne enn store leverandører.
Han fremholdt også at forskningen på dette området hadde vært underfinansiert. Han lovet sterkere fokus på dette i tiden fremover.
Kunnskapsdeling sentralt
Samtidig skulle ikke løsningene være basert på teknologien alene, men på et samarbeid mellom brukere, kommunen og leverandørene. For å oppnå dette, må en få til et bedre samspill mellom forskningen, IKT-leverandørene og de kommunale etatene. Dette kunne oppnås ved å endre eller utnytte de mulighetene en i dag har i anskaffelsesreglementet til innovativ tjenesteutvikling, og å spille på leverandørenes erfaring og kompetanse i større grad enn før (Norge har i dag den nest høyeste kostnad i Europa ved offentlig innkjøp, regnet i prosent av innkjøpene).
I tillegg ville han etablere kunnskapsarenaer mellom forskningen, private IKT-leverandører og kommunale etater. Kunnskapsdeling er helt sentralt, sa han, for at en sammen skal gi verdi til hverandre med hensyn til nye løsninger som også kan hevde seg i et internasjonalt marked.
Altså et samspill mellom forskning, industrien og offentlig sektor, slik Produktivitetskommisjonen i sin siste rapport etterlyser, og som jeg og andre har tatt til orde for tidligere. Og helt i tråd med Abelias kommentar til Produktivitetsrapporten: «Det krever at forskningsinnsatsen mot de viktige samfunnsområdene øker. Det er ikke likegyldig hvor vi setter inn forskningsinnsats. Den må settes inn på områder som er viktige for Norge», var Abelias første kommentar til Produktivitetskommisjonens rapport ved forskningspolitiske rådgiver Agnes Landstad.
Velferdsteknologi med sitt store gevinstpotensiale og eksportmuligheter er akkurat et slikt område.
Klart ideologisk skille
Dette er jo helt nye toner fra Oslo kommune. Men det bør kanskje ikke overraske at det kommer fra venstresiden i norsk politikk. De har alltid, her i landet, vært interessert i å styre den utviklingen som teknologien gir, og ikke la seg bli styrt. Dette i motsetning til en mer konservativ eller liberal holdning som anser at markedet selv regulerer disse forholdene.
Det går derfor et klart ideologisk skille mellom de ulike partiene her om hvordan en utnytter teknologi til å skape nye arbeidsplasser og ny økonomisk vekst.
Det er imidlertid en hake ved denne utviklingen som Oslo kommune nå tar initiativ til. Det kan bli et skille i Kommune-Norge mellom de kommunene som har ressurser til å satse slik Oslo kommune nå gjør, og de som ikke har eller vil prioritere på samme måte. I og med at velferdsordningene i prinsippet skal være like over hele landet, kreves det her et større samlet grep fra statens side på å lage et «samlet digitalt Kommune-Norge».
- Les også: Persondata har blitt handelsvare
