Den digitale utviklingen går lynraskt og vi får stadig nye elektroniske forbrukerenheter vi går rundt med. Det kan for eksempel være MP3-spillere, GPS, mobiltelefon, klokke, fotoapparat, videokamera, bærbare PC-er med mer.
I dag og tiden frem til nå har mye av fokuset gått på raskere dataoverføring og mer kapasitet til å lagre data. Behovet for stadig raskere og kraftigere kommunikasjon øker hele tiden, men samtidig kan man nå begynne å se konturene av at disse begrensningene snart vil gå fra å være en hovedutfordring til å bli et mindre problem. Hastigheten vil bli god nok ganske snart og man må begynne å tenke mer på hva man skal bruke teknologien til.
I Telenors hovedkontor ute på Fornebu sitter en forskningsavdeling med litt over 200 ansatte. De er igjen delt opp i avdelinger og små grupper på cirka fem personer som jobber med diverse aktuelle forskningsfelt som skal hjelpe Telenor-konsernet med å øke konkurransekraften fremover.
En av disse gruppene ledes av Do van Thanh. Han jobber med å utvikle fremtiden for hvordan vi kommer til å bruke mobiltelefoner og andre digitale enheter. Ved siden av å jobbe i Telenors forskningsavdeling er van Thanh Professor II på Institutt for telematikk ved NTNU, noe som betyr at han har en tyve prosents stilling der.
van Thanh ser for seg en nær fremtid der brukerens behov står i sentrum og hvor nye teknologiske nyvinninger og duppeditter skal spille på lag for ivareta denne brukerens behov.
Hans gruppe har samlet sine tanker i et konsept som de har kalt «The Virtual Device», eller den virtuelle enhet på norsk.
– Det dreier seg ikke bare om å styre enhetene, men også å tvinge dem til samarbeid så applikasjoner og tjenester kan flyttes på tvers, sier van Thanh.
Konseptet med den virtuelle enhet dekker både inndata (input) og utdata (output).
– Istedenfor kun et grensesnitt skal man kunne flytte output fra en skjerm til en annen og flytte input fra et tastatur til et annet, sier van Thanh.
Professoren ser for seg noen eksempler:
- En bruker ser på en TV-sending på sin mobil. I det han kommer hjem flyttes sendingen automatisk over på den mye større TV-skjermen som står i stua.
- En bruker snakker i mobilen mens han går inn på kontoret og setter seg foran PC-en. Da kobles samtalen over fra mobilen til et headset koblet til datamaskinen, og samtalen flyttes fra mobil- til internettelefoni.
- En bruker skriver en melding med tommelen på sin mobil. Så går han over til å skrive resten ved hjelp av ett vanlig fullstørrelses qwerty-tastatur.
Enhetene som omfattes deles i tre kategorier: primitive enheter, åpne enheter og lukkede enheter.
Primitive enheter er utstyr som ikke kan fungere på egenhånd, men som fungerer sammen med andre enheter. Eksempler er mikrofoner, øretelefoner, skjermer og liknende. Disse trenger ikke utvidet funksjonalitet for å fungere et samspillende nettverk av virtuelle enheter.
Åpne enheter har muligheten for å installere mellomvare som muliggjør bruken av PAN (Personal Area Networks) og annen programvare. Eksempler på denne typen enheter inkluderer bærbare og stasjonære PC-er, PDA og avanserte mobiltelefoner. Det er de åpne enhetene som er kjernen i konseptet. De sørger for samspill og trekker med seg de andre enhetstypene.
Lukkede enheter er betegnelsen for utstyr som kan brukes separat, men som fungerer som såkalte «Black Box»-er, det vil si enheter der strukturer og funksjoner er skjult og som kommuniserer med andre enheter gjennom definerte grensesnitt.
– Virtuelle enheter skal fungere dynamisk og tilpasse seg det antall enheter som er inne i den og mobilisere alle enheter som er tilgjengelig, sier van Thanh.
Alt-i-ett eller samarbeidende enheter
Store leverandørene av mobiltelefoner som Nokia, Motorola og Sony Ericsson kniver konstant om å ta markedsandeler fra hverandre. Å legge inn stadig mer funksjonalitet er en trend som ikke ser ut til å stanse med det første. For tiden er det kamera og musikkavspilling som er i fokus, men GPS, e-post, nettsurfing og annen funksjonalitet er også med. Produsentene prøver å legge mest mulig inn i mobiltelefonen og ifølge Sony Ericssons teknologisjef ligger kapasiteten nå cirka sju år bak kapasiteten til en bærbar PC.
Do van Thanh er ikke så begeistret for denne alt-i-ett tankegangen.
- Hvorfor skal man ha absolutt alt i telefonen i lomma, spør han retorisk.
Han vil ha et samarbeid mellom alle enhetene som kommer, istedenfor at alt på død og liv skal stappes inn i en liten dings man putter i lomma. Han prøver å få resten av bransjen til å tenke i denne banen, men vil likevel ikke stemple alt-i-ett mobiler som en blindvei.
– Dette er komplimenterende. Leverandørene kan gjerne gå videre med alt-i-ett mobiler. Det er ikke noe i veien for at man gjør begge deler, sier van Thanh.
For noen kan dette konseptet kanskje gi en liten deja vu følelse, noe man mener å ha hørt om før. Blant annet skulle Bluetooth-teknologien gjøre all kommunikasjon mellom digitale enheter så enkelt.
– Bluetooth styrer primitive enheter, men den gir bare kommunikasjon, ikke samarbeid. Nå går vi et skritt videre. Vi prøver å få flere av styreenhetene til å samarbeide med hverandre. Det gjelder både stasjonære og mobile enheter, sier van Thanh.
Telenor er foreløpig i en tidlig utforskende fase av utviklingen av «The Virtual Device».
– Vi har skrevet noen publikasjoner om dette og presentert det på et par internasjonale konferanser, men vi har ikke gått inn i detaljene på hvordan det skal implementeres. Det er fortsatt på konseptnivå, sier van Thanh.
Neste uke skal han presentere.
– Konseptet er presentert for de store aktørene. Interessen er stor, men det er fortsatt et stykke igjen. Dette kan ikke gjøres i løpet av to til tre år, men om fem år bør vi se noe til dette, sier van Thanh.
– Vi må ha en «proof of concept» for å vise at det går, sier van Thanh.
Det første de trenger å få på plass i en slik proof of concept-løsning er å kunne flytte en samtale fra en enhet til en annen uten å miste forbindelsen. Det kan for eksempel dreie seg om å flytte samtalen fra en mobiltelefon til en PC med et headset.
Lignende overganger har blitt gjort med overflytting fra et abonnement til et annet. Blant annet har TeliaSonera en tjeneste i Danmark som heter Homefree. Med det abonnementet flyttes man over fra GSM til trådløst bredbånd mens man går rundt med en og samme telefon.
Eksperimenterer med Linux-mobiler
Do van Thanh forteller imidlertid at det er en enklere operasjon. Utfordring han og hans avdeling er at de må flytte samtalen mellom enheter. Da må mobiltelefonen ha programvare som støtter de nye protokollene som må lages.
Derfor sitter de nå og tester ut mobiltelefoner med Linux, slik at de kan bygge opp en modulær mobiltelefon. Til det har de gått til anskaffelse av et utviklingssett fra Texas Instruments som kjører Montavista, en Linux-distribusjon for mobile enheter. Den skal blant annet brukes til å teste ut nye protokoller og applikasjoner som må støttes på mobilen for at konseptet skal kunne fungere i praksis.
– Egentlig kan vi emulere alt på en PC, men det blir ikke helt riktig for et proof of concept. Det er ikke så krevende, sier van Thanh.
Lykkes de med å vise at det går an i praksis, vil det bli mye lettere å senere flytte en IPTV-sending fra mobilen til TV-en.
– Grunnteknologien er stort sett på plass. Det er på protokollene og på applikasjonsnivå, at jobben må gjøres og det bør helst være standardisert. Er det forskjell i API eller grensesnitt så blir det i praksis blokkert. Vi trenger å samarbeide med i hvert fall en av de store, sier van Thanh.
Økt forskningsfokus i Telenor
Professoren har nå jobbet seks år med forskning i Telenor. Før det jobbet han i ti år for Ericsson på Billingstad i Asker kommune.
Telenor har i år trappet opp satsningen på forskning. Blant annet er konsernledelsen nå godt representert i forskningsavdelingens styre. Do van Thanh merker at det har blitt en holdningsendring i telekonsernet.
– Man ser på det på litt andre måter nå. Før var det en kostnad, nå ser man mer at det er en verdi, sier van Thanh.
Det fritar ikke van Thanh og hans avdeling fra å måtte holde også et litt mer kortsiktig fokus. En stor del av jobben deres er å bistå andre selskaper i Telenor-konsernet når de måtte trenge hjelp.
– Vi må også gjøre andre oppgaver for å støtte opp rundt om i resten av foretaket. Cirka 40-50 prosent av tiden vår går med til å jobbe med vårt konsept for virtuelle enheter, sier van Thanh.
