Hundrevis av fortellinger fra IT-Norge har flommet inn til digi.no-redaksjonen.
Fortellingene vi presenterer i dag handler blant annet om maskinvareleveranse per e-post, disketter og gjør-det-selv-aktivitet.
Har du en god historie på lager? Send inn bidrag i skjemaet nederst i artikkelen.
Erstatningskrav
Jeg jobbet på en liten og ganske ny [avdeling i elektronikkjede] i sommer. Det er dit du går med tekniske problemer og returvarer.
Vi tilbyr overføring av filer ved kjøp av ny mobil, og vi har da brukt en maskin til akkurat denne jobben. En dag bestemte maskinen seg for å bruke 17 timer på å oppdatere seg slik at jeg måtte gjøre overføringen gjennom pc'en på bakrommet.
Etter overføringen fikk jeg beskjed om å tilbakestille den gamle mobilen fordi den skulle gis bort. Jeg ga fra meg den nye mobilen til kunden, men etter 10 minutter kommer hun tilbake. Hun lurer på hvor alle bildene er.
Jeg ser på mobilen og viser henne hvor bildene er, og hører kvinnen begynne å gråte. "Det mangler sikkert 500 bilder her!", skingrer damen foran meg. Det viser seg at hun hadde lagret bilder i mapper, og at bildene da arkiverer seg i en annen mappe en den vante ""DCIM""-mappen jeg hadde hentet bilder fra.
Kunden krevde 30 000 i erstatning.
Fra den gangen man hadde 10Base2 coax-basert 50 ohm nettverkskabling:
En bedrift skulle bare flytte en kontorpult selv for å spare penger (resepsjonsbordet). Etter flyttingen fungerte selvfølgelig ikke nettverket i huset. Service personell ble sendt ut. Etter feilsøk fant man omsider synderen:
Nettverkskabelen som gikk gjennom sideveggen i kontorpulten var klipt rett av med ei saks.
Den lokale Petter Smart typen hadde heller ikke tatt seg bryderiet med å prøve å skjøte kabelen - bare holdt endene inntil hverandre med litt kontor-tape.
Da jeg jobbet som tekniker i en databutikk fikk jeg en gang inn en blekkskriver som var feilmeldt for mekaniske ulyder og at den ikke ville skrive ut. Jeg koblet til skriveren og fikk bekreftet problemet og begynte å pakke den ned da vi ikke gjorde reperasjon på disse modellene selv.
På et tidspunkt holdt jeg skriveren opp-ned og en haug med legoklosser falt ut. Jeg sendte melding til kunden og fortalte hva feilen var og regnet med han bare ville få seg en god latter. 20 minutter etterpå sto han i verkstedet og kjeftet med huden feil for at jeg kunne påstå noe sånt.
Jeg prøvde å forklare at jeg ikke beskyldte han for å ha lagt legoklosser i skriveren, men at kanskje han hadde barn som kunne ha gjort det. Fikk da beskjed om at han bare hadde voksne barn og at hvis det virkelig hadde vært legoklosser i den måtte de ha vært med fra fabrikken.
Jeg gikk ut i butikken etterpå for å dele historien med mine kollegaer på salg og rakk akkurat å se kunden forlate stedet sammen med sin sønn i barneskolealder..."
8-tommers diskett
En kunde ble utsatt for brann og fikk ødelagt sin datamaskin. Dette var sånn rundt 1990, og maskinen brukte 8-tommers disketter for ekstern lagring av data, som for eksempel backup.
Damen på regnskap, som hadde ansvaret for at backup, ble da spurt om hun hadde backupen. Hun kunne stolt svare at, jada, den hadde hun. Så tok hun frem noen ringpermer hvor diskettene med backupen møysommelig var blitt hullet og arkivert.
OBS: Vi har fått inn mangfoldige varianter av "hullmaskin-i-diskett"-historien, så denne kan nok tas med en klype salt.
Jobbet i IT-avdelingen i en stor norsk teknologibedrift. Fikk inn en telefon fra en meget irritert kollega. "Vifta i harddisken virker ikke". Siden dette var et firma hvor man forventet en viss kompetanse, så syntes jeg dette var et merkelig problem.
Men jeg startet med vanlige spørsmål om hun hadde fått noen varsel på skjermen om dette osv. Kollegaen i andre enden var veldig lite hjelpsom til å svare på mine spørsmål om hva som stod på skjermen.
Etter at hun hadde liret av seg en lengre tirade om ubrukelige supportfolk, og jeg hadde forklart for n'te gang at jeg nesten måtte få svar på noen spørsmål for å kunne hjelpe henne, så kom det til slutt frem at skjermen var helt svart. Enden på visa var at jeg måtte veilede henne via telefon til å krype under pulten sin og sjekke ledningene på baksiden av pc'n sin (harddisken).
Etter en bra dose med enda mer klaging og syting fra damen, får jeg henne endelig til å plugge i strømkabelen som hun hadde sparket løs. Hele seansen tok sånn ca. 20 min. Hvordan den damen kunne ha klart å jobbet med pc i over 10 år og være så fullstendig uvitende er for meg en gåte.
Jobbet i bedriftssupport hos en IT-bedrift med avdelinger over hele landet. Denne saken var det en kollega som tok, men vi lo lenge av den etterpå.
En av våre teknikere ringer inn. Han er ute hos kunde og skal sette i et nytt nettverkskort i en pc. Men det er ikke ledig plass på hovedkortet til å sette det inn. Vår mann på support får en mistanke om at denne teknikeren kanskje ikke er blant våre skarpeste.
Så han spør like godt: "Vil du at jeg skal sende over en ekstra slot til det hovedkortet da kanskje?".
Teknikeren: "Ja kan du det? Det hadde vært kjempefint".
Support smører på enda litt tykkere:"Ja jeg kan sende den som vedlegg i en epost!".
Etter å ha notert ned teknikerens navn og epostadresse avslutter han med: "Du får ringe tilbake om det blir noen problemer".
Vi hørte aldri noe mer fra den "teknikeren"
Vi hadde en del problemer med en printer med paperjam og da spesielt utskrift av kart (copy-paste skjermbilde fra google maps). I overkant mye "saturation" av farge i arket og det setter seg fast. Sak ble opprettet av flere og IT-sjefen responderer: "Vi skal be Google se på det."
Måtte hente hodelykt
Jobber på kundeservice for et stort TV/Internett selskap. Dame i tidlig 40-årene ringte inn og var meget forbannet over at verken TV eller Internett hadde fungerte de siste 12 timene.
Jeg kunne se i loggen at det stemte godt med når vi faktisk mistet kontakt med hennes utstyr. Jeg ba kvinnen undersøke om det lyste noen lamper på dekoder/router.
Nei, ingenting svare hun. Etter mye om og men ba jeg henne undersøke om ikke sikringen var avslått. Damen sa: vent litt, må bare finne en hodelykt, det er så mørkt akkurat her.
Lite visste jeg at damen hadde vært utsatt for stømstans i 12 timer, noe hun ikke mente var nevneverdig å informere om. Brukte de neste 20 minuttene på å forklare kunden hvorfor ikke TV/Internett fungerer uten strøm.
Mistet kunden i etterkant grunnet "dårlig" kundeservice.
Gjør det samme som i går
Telefon hjemmefra: "Nå er den sånn igjen".
Jeg: Hvordan sånn?
Hjemmefra: Sånn som i går.
Jeg: Hvordan var den i går?
Hjemmefra: Det vet du godt, jeg ringte deg da også.
Jeg: Hmmm, Det kan jeg ikke huske. Hva gjorde vi for å løse problemet?
Hjemmefra: Det må vel DU vite? Det er jo du som kan data.
Jeg: Jeg tenkte vi kunne gjøre det samme som i går, hvis det løste problemet.
Hjemmefra: Si meg hva jeg skal gjøre.
Jeg: Bare gjør det samme som i går.
Hjemmefra: Jeg trodde du kunne data? Hvordan i all verden klarer du jobben din, du som ikke forstår noe som helst? Sitter du bare borte i en krok og biter i blyanten? Gjemmer deg så ingen skal se deg? Jeg ringer heller til broren min (bilmekaniker), han kan mye mer om sånt enn deg!!
Klikk.
En mengde besvergelser
Stor krise: En bruker har tatt kontakt med vår helpdesk i forbindelse med død arbeidsstasjon, stort sett er det meste forsøkt pr. telefon.
Trusler om at dersom ikke IT-avdelingen kom for å ordne dette omgående skulle avdelingens udugelighet rapporteres til øverste hold.
Siden dette tydeligvis var en sak som krever høy kompetanse og ingen av lærlingene var ledige fikk jeg som It-sjef forsøke å løse saken.
Når jeg åpnet døren til "kundens" kontor registrer jeg at nettledningen til den store fete CRT skjermen ligger på bordet bak skjermen.
For å avlede "kundens" oppmerksomhet begynner jeg stryke den ene hånd frem og tilbake på toppen av skjermen samtidig med at jeg kommer med en mengde besvergelser.
I forbindelse med avledningen får jeg satt nettledningen på plass og CRT skjermen kommer på med sitt sedvanlige "honk" når man slår den på.
I de etterfølgende dager var IT-sjefens evner behørig omtalt i kantinen.
Bordvifter
Min første jobb var som utvikler av et spill for en liten mediebedrift. Jeg var ung og naiv og flink med data, så da jeg ankom bedriften og forstod at jeg var den eneste med snev av IT-kompetanse på stedet ble jeg fort systemadministrator på si.
Nettverket besto av gamle switcher som bodde inne i små hybelkaninreder, og "serveren" var en gammel arbeidsstasjon som kjørte windows 2000 med uttakbare harddisk-bays delt over nettet som "D:" "E:" "F:" etc. Alle klaget over at det gikk tregt og var ustabilt. Men da jeg påpekte at vi kanskje skulle skaffe en NAS og litt kjøling var det ingen som hørte på meg.
Det var ikke før asommeren kom og det ble varmt at fikk gjennomslag for ideen min. Vi fikk faktisk 20 prosent rabatt hos data recovery-firmaet det året etter å ha sendt 9 disker, den ene etter den andre slått ut av varmen.
"Men vi hadde jo satt opp mange (bord)vifter"!
Fikk fin faktura
Jobbet for ikke lenge siden i et firma som onsite-tekniker og hadde en gang en litt morsom historie som sikkert mange kjenner seg igjen i.
Kunden i dette tilfellet var et advokatfirma i Oslo med 30-40 ansatte. Dette er advokater som fort kan ta 4000-5000 kr timen i enkelte tilfeller. Folk med høy høy utdannelse osv. Fancy. Kunden ringte inn og sa at PCen ikke fungerte.
Kunde: "Ingenting funker, har prøvd å skru på PC-en i sikkert en halvtime nå, ingenting skjer. Får bare svart skjerm selv om "på-knappen" lyser".
Meg: "Ok, kan du prøve å ta ut batteriet, holde knappen inne", bla bla bla standard rutine osv.
Kunde: "Ja, da har jeg gjort det. Fant ikke batteriet, men tok ut strømmen og satt den inn igjen".
Meg: "Hmm, ok, fortsatt ikke liv".
I og med at det er vanskelig med sånne saker over telefon valgte jeg å ta oppdrag onsite.
Kommer til kunden etter å ha kjørt i 1,5 t pga kø osv, finne parkering i sentrum. Endte opp med å ta en litt nære som var dyr, men dette var tross alt hasteoppdrag, da kunden tapte mye penger på å ikke kunne jobbe.
Kommer da opp til kundens kontor og ser umiddelbart at dette gjelder en PC som står i dockingstasjon, nedstøvet, dekket av papirer mm. Den hadde sannsynligvis aldri blitt restartet.
Ber kunden vise meg hva han gjorde mens vi snakket på telefonen.... *Skrur skjermen av og på i hytt og pine...*
Jeg skrur deretter på laptopen via knappen på dockingen, snur meg og går uten å si et ord. La oss bare si at kunden fikk en fin faktura tilsendt.
Alt bare virket
Jobbet hos et konsulentfirma innen IT på slutten av 90-tallet og skulle ut til en kunde for å gjøre en nødvendig oppdatering av deres Novell server. Samme selskap hadde levert den 7 år tidligere, men dette var første gang det var bestilt noe vedlikehold.
Jeg kom ut til kunden og spurte hvor datarommet var, men det var det ingen som visste noe om. De hadde ikke noe datarom, og en server visste de ingenting om. Alt bare virket hos dem. Etter mye om og men og en telefon til konsulenten som hadde levert serveren fant vi den innerst, underst i garderoben.
Den var full av merker etter vann fra jakker og paraplyer, men hadde da fungert prikkfritt i alle år uten problemer. Skal si det var litt nervepirrende å restarte den for første gang på 7 år, men alt gikk fint. Sier vel noe om hvor stabilt Novell var som server-OS.
Har ikke tid. Kommer om ti minutter
En gang jeg jobbet med tilfeldig support for småbedrifter i lokalområdet fikk jeg en telefon om morgenen fra en av kundene våre.
Kunde: "PC-en starter ikke! Er det greit jeg kommer ned med den?"
Jeg: "Kan vi ikke prøve å fikse det uten at du kommer? Skjer det noe på skjermen når du skrur den på?"
Kunde: "Nei vet du hva, det har jeg ikke tid til. Jeg tar den med meg i bilen, så er jeg der om ti minutter!"
Jeg: "Kom igjen, hvis du kommer ned med den må vi nesten fakturere for feilsøking. Kan du ikke bare se om det står noe på skjermen? Har du glemt en diskett i stasjonen?"
Kunde: "Jeg kommer med en gang! Bare vent på meg!"
Som sagt så gjort, og noen få minutter senere kom hun kortpustet inn på kontoret mitt med den stasjonære PCen fra kontoret hennes i armene og satte den på pulten min.
"Sånn!" sa jeg og trykket ut disketten som stod i stasjonen. "Ferdig!"
På alle fire
For en tid tilbake jobbet jeg for en ganske stor bedrift i oljebransjen. Historien starter egentlig den dagen jeg fikk beskjed om å rydde opp på hjemmeområdene til brukerene.
IT sjefen i bedriften ga meg beskjed om å gjøre et søk etter MP3 og Bilder, og fjerne det som ikke hadde noe med jobben å gjøre. Så jeg gjorde dette, og seks timer senere var søket over. Jeg tar noen stikkprøver av funnene og finner da som vanlig en haug med mp3 av musikk man fort ser er lastet ned ulovlig. Sender mail til de brukerene og ber de om å fjerne musikken. Ikke noe problem, det er gjort i løpet av dagen.
Så kommer vi til bilder, her dukker det fort opp en del snusk, men ikke ille. Helt til jeg finner bilder fra en bryllups reise, først nærbilde av hennes skritt med "saus", så et full frontal bilde av henne, så hun på alle fire, så bilde av skrittet hans og så, "Pièce De Résistance" full frontal av brukeren i full vigør.
Det var den tyngste mailen jeg noen gang har skrevet og den flaueste mannen jeg noen gang har møtt siden.
Fortell oss om dine opplevelser
Har du kommet over snuskete nettleserlogger? Servere fra 1980-tallet? Utakknemlige kolleger?
Fyll inn skjemaet under og trykk send for å dele det med oss. Dersom du har bilder, send historien til denne adressen med bildene vedlagt.
