Oslo (NTB-Per Christensen): Motstanderne i Høyre mot datalagring har resignert. Allerede om få dager kan slaget være tapt, og det før forhandlingene med Ap om EU-direktivet er kommet i gang.
Stortinget fikk saken fra regjeringen i desember, og den langsommelige behandlingen er så vidt innledet. Sist tirsdag tok transport- og kommunikasjonskomiteen formelt tak i sakskomplekset og valgte Høyres Ingjerd Schou til saksordfører. Hun er fra Østfold og har et nei-vedtak i fylkespartiet å ta hensyn til.
Schou varslet umiddelbart at Høyre skal bruke sin innflytelse for det den er verdt, og presse fram tilpasninger som ivaretar personvernet langt bedre enn det hun mener regjeringens proposisjon gjør.
Men for de profilerte nei-representantene i Høyre blir det avgjørende om partiet avviser hele direktivet eller velger forhandlingslinjen. For dem er saken tapt i det øyeblikk Høyre bestemmer seg for å forhandle. Da er grunnprinsippet i direktivet godtatt.
Derfor blir det mindre viktig om forhandlingene med Ap fører til seks eller åtte måneders tvungen lagring av alle trafikkdata om bruk av mobiltelefon, internett og e-post, istedenfor de 12 månedene regjeringen foreslår. Det er uansett «pynt og tilpasning».
Sosiale medier
Allerede på sentralstyremøtet 24. januar kan løpet være kjørt, både for motstandere i stortingsgruppen og tallrike aktivister og grupperinger som peprer sosiale medier med angrep mot Arbeiderpartiet.
I Høyres stortingsgruppe er det Michael Tetzschner, Nikolai Astrup og Torbjørn Røe Isaksen som gir motstanden et ansikt. Spekulasjonene om at det er flere, forblir spekulasjoner. Utsikten til at de blir ti, slik at direktivet kan veltes i en avstemning der Høyres representanter stilles fritt, betegnes overfor NTB som «lite realistisk».
Det er heller ingen holdepunkter for å tro at partileder Erna Solberg vil tillate fri votering, slik Høyre åpner for i verdispørsmål som religion og abort. Solberg har snarere sagt at Høyre ikke har «for vane» å la representantene stemme etter eget forgodtbefinnende i saker som har med nasjonale interesser å gjøre, for eksempel forholdet til EU.
Etter det NTB forstår er det en litt oppgitt stemning blant motstanderne over at så få i stortingsgruppen og partiet for øvrig ser den prinsipielle kjernen i saken, men tror at alt dreier seg om å presse Ap lengst mulig i Høyres retning når det gjelder tilpasning og betingelser for lagring.
Stillhet
Høyres ledelse skjønner det derimot godt, men holder tyst, blir det sagt. Forutsatt at ikke motstanden vokser og blir mer synlig i ukene som kommer, tar Høyre rollen som Aps venn i nøden. Begge regjeringspartnere samt de øvrige partier på Stortinget sier nei, selv om politi- og påtalemyndighet insisterer på at lagring er et nødvendig redskap.
Motstanderne vil at hele direktivet avvises som utilbørlig kollektiv overvåking av et helt samfunn, der hensikten er å luke ut de få som utfører eller planlegger kriminelle handlinger. Sentralstyremøtet mandag om en uke vil etter alt å dømme velge en annen strategi.
I praksis betyr dette at transport- og kommunikasjonskomiteens omfattende saksbehandling, inkludert fire samfulle dager med høringer, ikke får innflytelse over den endelige voteringen i Stortinget før påske.
Justisminister Knut Storberget har for lengst signalisert imøtekommenhet overfor Høyres krav når det gjelder lagringstid, betingelser for politiinnsyn, organisering av lagringen og økonomien i hele implementeringsarbeidet. (©NTB)
