Digi.no skrev om DNA-basert lagring, som potensielt kan gi ekstrem lagringstetthet, allerede i 2016. Nå melder IT-giganten Microsoft at de har gjort et stort fremskritt på denne fronten.
Selskapet har nemlig klart å automatisere den DNA-baserte lagringsteknologien for første gang. Hittil har teknologien nemlig måttet basere seg på tungvint, manuelt arbeid, som ikke gjør den velegnet til kommersiell bruk.
Nærmere kommersialisering
Det nye fremskrittet ble realisert av forskere både fra Microsoft og fra University of Washington, og beskrives som en nøkkelbegivenhet mot å bringe teknologien ut av forskningslaboratoriet og inn i kommersielle datasentre.
Skriveprosessen i den nye, automatiserte løsningen benytter programvare utviklet av Microsoft til å konvertere digitale data, altså 1 og 0, til DNA-«byggestenene», også kalt «baser». Disse forkortes med bokstavene A, T, C og G.
Disse basene inkorporeres i syntetisk fremstilte DNA-strenger og «dyttet» inn i en lagringsenhet – i dette tilfellet en slags flaske – ved hjelp av en spesiell miks av kjemikalier.
Lesingen av dataene foregår ved å tilføre andre typer kjemikalier til lagringsenheten for å «forberede» DNA-et for avlesning. Deretter pumpes DNA-et inn i en lese-enhet som oversetter dem til A-, T-, C- og G-sekvenser som en datamaskin kan forstå, før sekvensene så dekodes til de binære 1- og 0-verdiene.
Kan gi 1 exabyte per kubikkmillimeter
Denne prosessen har hittil krevd manuelt arbeid for å flytte rundt på væskene og DNA-et, men ved hjelp av et spesielt «kretskort» som flytter på væsken med elektriske ladninger har man klart å gjøre prosessen automatisk – i tillegg til skalerbar.
Microsoft har opprettet en egen seksjon dedikert til DNA-lagring på sine hjemmesider. Der skriver selskapet at teknologien kan gi hele 1 exabyte med data per kubikkmillimeter. Én exabyte er det samme som én million terabyte, så dermed snakker vi altså om en temmelig ekstrem, teoretisk lagringstetthet.
Ennå dreier det seg imidlertid om en høyst eksperimentell teknologi som har langt igjen før den vil innta hjemmet. Hittil har man klart å lagre opptil 1 gigabyte i DNA, som likevel var et stort fremskritt fra den forrige rekorden på kun 200 megabyte.
Mer teknisk informasjon om det nye fremskrittet innen DNA-lagring kan du finne i selve forskningsdokumentet, og se også videoen under.
Les også: De første microSD-kortene på én terabyte har ankommet »
