Oslo (NTB-Fredrik Grønningsæter): De elektroniske sporene vi legger igjen forfølger oss i etterlivet. En økende andel profiler på nettsamfunn tilhører nå de døde, og det er opp til de pårørende å «rydde opp».
– Internett har ennå ikke utviklet en full livslinje. Vi har fått fødsel men ikke død, sier professor Jon Bing ved Senter for rettsinformatikk til NTB.
Millioner av mennesker verden over bruker hver dag forskjellige nettsamfunn. Facebook er i dag det største i sitt slag, med over 100 millioner brukere. MySpace er på andreplass. Men av alle disse brukerne er det derimot en del som ikke lenger er blant oss. Noen har fått profilen omgjort til minnesider, noen er slettet, mens andre igjen har samme velkomsthilsen som dagen de forlot datamaskinen.
– Problemet oppstår når en person dør og det ligger masse ukontrollerte personlige rester på nettet. Sett som smuler er de uinteressante, men satt i sammenheng kan være det være problematisk, sier Bing.
Rydde opp
– Når vi blir oppmerksom på at en bruker har dødd blir profilen lagt i minnetilstand. Vi oppfordrer også brukere til å starte grupper hvor de kan huske og sørge over den avdøde, sier pressetalskvinne Jamie Schopflin i Facebook, Inc i en mail til NTB.
I Norge har blant annet den drepte studenten Martine Vik Magnussen og avdøde fjellklatrer Rolf Bae store minnegrupper på Facebook.
Schopflin viser til at selskapet må bli gjort oppmerksom på dødsfallet hvis profilen skal stenges, da gjerne av etterlatte som ønsker å «rydde opp».
– Det er nok ikke vanskelig å rydde opp hvis man først kommer i dialog. Det er ingen gevinst i å ha materialet liggende. Gevinsten ligger i markedsføring og den er nok liten her, sier Bing.
De dødes rettigheter
Den etter hvert kjente og omdiskuterte «lille skriften» i profilopprettelsen på Facebook, er at brukeren overdrar rettigheter til tekst og bilder til moderselskapet, Facebook, Inc.
– Eiendomsbegrepet er dårlig egnet her. Se heller på profilen som en database, sier Bing.
Ifølge norsk rett, som norske nettsider følger, skal rettighetene til bilder gå i arv på vanlig måte. En person må være tydelig på at de fraskriver seg slike rettigheter, men skriftlig materiale er ikke like beskyttet.
– Man etterlater seg mange skriftlige fragmenter som ikke er åndsverk og dermed ikke er rettighetsbeskyttet, sier Bing.
I tillegg er ikke alltid de pårørende klar over den dødes nettaktivitet. Her kan det oppstå spenning med nettsideprofilene og slik det ønskes at døde huskes i det offentlige.
– Dette er et spørsmål om etikk. Blant de etterlatte er det registrert avvikende holdninger til hvor passende et slikt ettermæle er. Noen mener det er spottelig å brette ut private bilder, sier Bing.
En del av hverdagen
Norges mest populære nettsamfunn for tiden er VGs Nettby, med 755 000 brukere.
– Vi har flere ganger opplevd at brukere dør. Noen ganger lar vi bare profilen ligge der, men det blir gjort en markering av at vedkommende har gått bort. Noen ganger vil familien at den slettes med en gang. Andre ganger er familiemedlemmene uenige, da prøver vi å ha en dialog, sier daglig leder Rune Røsten i Nettby Community AS til NTB.
Han mener det er blitt en naturlig del av hverdagen å uttrykke sorg i slike forum.
– Dette skjer gjerne i forbindelse med en tragisk ulykke. Mange ønsker å benytte seg av nettsiden de bruker til daglig for å uttrykke følelser, sier Røsten.
Jon Bing viser til at nettsamfunn innebærer en ny utvikling, hvor vanlige mennesker etterlater seg betydelige flere spor.
– Det har skjedd en dramatisk trivialisering. I det 1900-århundret var det bare de kongelige som hadde malerier etter sin død, så kom fotografiet og i dag har vi nettet, sier Bing.
Les også:
- [11.06.2008] Microsoft utvikler Facebook-kopi
- [14.05.2008] Få et sosialt nettsted på fem minutter
- [05.05.2008] Nettsamfunn tar annonsepengene
- [16.11.2007] Norsk nettverk rir på Facebook-bølgen
- [08.11.2007] Skal forske på unges bruk av sosiale nettverk
