AOL og Google har inngått en strategisk samarbeidsavtale som innebærer minst fire elementer: Google kjøper fem prosent av AOL for en milliard dollar; de to skal samarbeide om nettannonsering; Google skal fremme innhold fra AOL; og de to skal gå sammen om å utvikle en søketjeneste for video, basert på AOLs tilgang til Time Warners filmlager.
Les også:
- [21.12.2005] Forundring over Googles AOL-avtale
- [19.12.2005] Klistrer AOL til Google
- [06.12.2005] Microsoft nærmere en gigant-allianse
- [21.11.2005] Kontroll over Internett: Google mot Microsoft
Avtalen ventes offisielt godkjent av styret i Time Warner i løpet av dagen.
Microsoft var en tid sett på som den seirende part i dragkampen med Google om AOLs gunst. Æren for utmanøvreringen av Microsoft faller ifølge Wall Street Journal på Googles visepresident Omid Kordestani som fikk til en første avtale med AOL i 2002, da AOL var en formidabel kraft og Google et lite privateid selskap.
Analytikere betrakter avtalen med AOL som en grunnleggende endring i Googles forretningsstrategi, går det fram av uttalelser hentet inn av Wall Street Journal og Financial Times.
Den rådende oppfatning ser ut til å være at Google har vært så innstilt på å nappe AOL foran Microsoft, at man har gått med på svært betydningsfulle innrømmelser overfor AOL, både i forhold til annonsering, og i framhevingen av innholdet på AOL. Nøyaktig hvordan dette skal skje er ikke klart, men det advares at en prioritering av AOLs innhold i selve Googles søketjeneste vil kunne gå ut over søketjenestens troverdighet.
AOL står overfor et begrenset aksjonæropprør, anført av investor Carl Icahn, med tilslutning fra i underkant av tre prosent av aksjene. Icahn viser til en fersk rapport fra Goldman Sachs som advarer mot å knytte AOL til Google eller Microsoft, og i stedet anbefaler en strategisk avtale med eBay eller InterActive Corporation (IAC).
Om AOL-avtalen avspeiler en ny strategi for Google, er drivkraften bak avtalen like fullt en av Googles mest betrodde forretningsmenn.
Omid Kordestani søkte jobben som salgs- og markedssjef i Google i 1999, og ble søkeselskapets ansatte nummer 12 – den første med forretningsbakgrunn. Han kom fra Netscape, der han hadde brukt 18 måneder på å øke portalomsetningen fra 20 millioner dollar i kvartalet til 55 millioner dollar.
Kordestani er født i Iran, og kom til USA i 1976 som faderløs fjortenåring. Han er elektroingeniør fra San Jose State University og MBA fra Stanford University. Straks han kom til Google, arbeidet han på avtalene som satte fart i selskapet, blant annet søkemotoravtalene med Netscape og Yahoo.
I 2002 fikk Kordestani til en avtale med AOL i konkurranse med Overture. Året etter fikk han gjennom at Googles annonsører ikke skulle betale etter hvor ofte annonsene ble vist, men etter hvor mange ganger de ble klikket på. Ifølge Googles toppsjef Eric Schmidt var det denne omleggingen som la grunnlaget for børsintroduksjonen i fjor. Schmidt erkjenner at han ofte har vært skeptisk overfor Kordestanis initiativ, men at de i ettertid alltid har vist seg å være de beste fra et forretningsperspektiv.
