Etter å ha lest meg gjennom regjeringens forslag til statsbudsjett for 2001, blir jeg sittende med en snikende følelse av statsministeren har lagt fram et budsjett han egentlig ikke liker.
For budsjettet smaker mer av Yngve Hågensen enn av Jens Stoltenberg. Det er min uærbødige påstand at Jens Stoltenberg nå er så presset av LO at han går mot sin egen overbevisning. Jeg kan vanskelig tro noe annet når økonomen og Tony Blair-beundreren Stoltenberg stiller seg bak et budsjett som straffer det private næringslivet fordi det offentlige ikke klarer å omstille seg.
For det er realiteten i det direkte næringsfiendtlige budsjettet som ble lagt frem onsdag. Regjeringen innrømmer praktisk talt at målet med budsjettframlegget er å drive folk over fra det private næringsliv til det offentlige.
Vittige hoder i finansdepartementet har pønsket ut at et nytt verktøy, den såkalte konjunkturavgiften, skal forsterke vrangforestillingen i regjeringskvartalet om at Norges største problem er offentlig fattigdom, ikke offentlig feildisponering.
Konjunkturavgiften er kort forklart en vanvittig straffeavgift som skal ilegges de som er så frekke å holde folk i arbeid. Målet med avgiften, som slett ikke skal svinge i takt med konjunkturene men i realiteten er en påplussing av arbeidsgiveravgiften med halvannet prosentpoeng, er ifølge regjeringen å motvirke den sterke etterspørselsveksten i privat sektor, og gi rom for økte bevilgninger til prioriterte utgiftsområder.
Forslaget vil, i likhet med momsreformen, i første rekke ramme bedrifter med en høy andel av kostnaden tilknyttet lønninger.
Vi er alle oss selv nærmest - derfor skal jeg trekke frem digitoday som et eksempel på hva regjeringens skatteiver betyr for en liten, kunnskapsbasert bedrift:
I en Internett-basert virksomhet som vår, står lønnsutgiftene for 75 prosent av kostnadene. Konsekvensen av Stoltenbergs konfiskatoriske avgift vil være ekstra utgifter på flere hundre tusen kroner i 2001 for vår lille bedrift på noen og tjue ansatte. Det er så dramatisk at det både vil gå ut over lønnsutviklingen i selskapet og eventuelle nyansettelser.
Det er provoserende at vi og andre små, private bedrifter av staten blir hemmet i vår vekst og egenutvikling, mens den ineffektive staten selv skal ese videre ut. For statlig og kommunal sektor skal kompenseres for de økte lønnskostnadene momsreformen og konjunkturavgiften innebærer, må vite: Alt i alt skal staten suge ut ytterligere 5,2 milliarder kroner fra private arbeidsgivere og selvstendig næringsdrivende - penger som skal ende opp i kassen til en finansminister som fremdeles lever i misforståelsen om at det går an å styrke velferden ved å svekke finansieringskilden; det private næringsliv.
I sin iver etter å dempe veksten, driver regjeringen en politikk som ødelegger tilbudssiden. Det innføres stadig nye skatter og avgifter som har en de facto destruktiv effekt på næringslivets produktivitet. I stedet burde de ha jobbet med tiltak som kan øke produktiviteten og tilbudet av arbeidskraft.
Det er mulig at statsbudsjettet gjenspeiler det som LO oppfattes som god politikk, og faktum er da også at de økonomiske grepene ikke er så ille for de gamle, etablerte og tunge industribedriftene - de med høy egenkapital og lav avkastning - og som representerer en betydelig del av LOs medlemsmasse.
LO må imidlertid belage seg på å bli en ikke-politisk faktor om få år om ikke organisasjonen snarest begynner å ta de små og mellomstore nyskapningsbedriftene på alvor. Få, om noen, ansatte i det kunnskapsbaserte næringslivet vil se seg tjent med å være medlemmer i en organisasjon som så åpenbart gir blanke i private selskapers og ansattes skattemessige betingelser.
Jens Stoltenberg og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen har lagt fram et LO-styrt statsbudsjett som vil være en katastrofe for dagens risikoutsatte småbedrifter, og følgelig det som skulle blitt morgendagens storbedrifter.
Fra et teknologi- og kunnskapsbedriftsmessig ståsted legges det opp til en forverring av en allerede nedslående politikk. Vi har fra før dårlige skattemessige betingelser mht. skatt på opsjoner (det offentlige tar i størrelsesorden 60-75% av opsjonsgevinsten i form av personbeskatning, kakseskatt og arbeidsgiveravgift), formueskatt, investeringsavgift.
Nå følger utvidet moms (bl.a. moms på tjenester), en fullstendig vanvittig straffeavgift for å ha folk i arbeid, skatt på utbytte for ikke børsnoterte selskaper, samt ekstra bedriftsskatt på bedrifter som har høy avkastning i forhold til egenkapital.
Det er slike ting som gjør at de på Youngstorget flirer sokkene av seg etter at budsjettet ble lagt frem.
Det er imidlertid ikke i LOs lokaler latteren runger, det er i Fremskrittspartiets.
