Drysser millioner over eID og e-handel

Statsbudsjettet styrker MinID uten å ødelegge for alternativene fra privat sektor.

Del

13. okt. 2009 - 13:06

I den delen av Regjeringens utkast til statsbudsjett for 2010 som gjelder Fornyings- og administrasjonsdepartementet, er det satt av henholdsvis 19 millioner kroner til å styrke satsingen på e-handel, og 60 millioner kroner til elektronisk ID (eID).

De 19 millioner kronene skal finansiere «ulike kostnader brukerne i dag har ved bruk av e-handelsplattformen ehandel.no.

Departementet viser til en utredning fra 2006 der en konklusjon var at samfunnet vil kunne spare opptil fire milliarder kroner over en tiårsperiode hvis oppdragsgivere og leverandører øker bruken av elektroniske løsninger.

– Dette vil gjøre offentlige innkjøp enklere, bedre og sikrere, og ikke minst effektivisere innkjøpsprosessene. Slik kan vi frigjøre store ressurser som kan brukes til viktige velferdsoppgaver, sier statsråden, Heidi Grande Røys. – Prosessene blir enklere fordi det blir mindre administrasjon, bedre ved å oppnå prisgevinster og riktigere grunnlag for nye avtaler, og sikrere ved at det blir gjort færre feil og lettere å etterspore de som måte gjøres.

De 60 millioner kronene skal først og fremst brukes til å videreutvikle felles den offentlige eID-løsningen MinID og offentlig sektors felles infrastruktur for elektronisk ID og e-signatut, ID-porten. Andre tiltak fra samme pott er løsninger som skal gjøre det enklere for offentlige og private virksomheter å kommunisere elektronisk.

MinID er etablert i et samarbeid mellom Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og Skattedirektoratet. 1,5 millioner nordmenn bruker MinID i dag til å logge seg på tjenester fra Skatteetaten, NAV og kommunene. ID-porten hører til under Difi: Når den er ferdigutviklet vil brukere av offentlige elektroniske tjenester kunne velge mellom MinID og private løsninger som BankID og Buypass.

– Utvikling av en felles elektronisk ID er kanskje det viktigste enkelttiltaket i den digitale fornyingen av Norge i årene som kommer. Denne satsingen vil stimulere til utvikling av flere avanserte elektroniske tjenester som krever høy sikkerhet. Derfor er dette også en personvernsatsing, sier Grande Røys.

Bransjeorganisasjonen Abelia har kommentert begge disse foreslåtte bevilgningene.

– Det er positivt at Regjeringen nå tar et krafttak for å få etablert eID, sier leder Paul Chaffey. – Utviklingen av eID er selve «nøkkelen» for å få til digital fornying av offentlig sektor.

Chaffey sier seg spesielt fornøyd med at det også vil være mulig å bruke private ID-løsninger mot offentlige tjenester.

Abelia-lederen er mindre fornøyd med bevilgningen til e-handelsplattformen ehandel.no.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Da euroen kom til Trondheim

– 19 millioner kroner er trolig ikke tilstrekkelig for å få dekke brukernes kostnader. Det burde vært satset mer på å få e-handel oppe å gå, gitt de store gevinstene som oppstår som følge av økt bruk av e-handel. Regjeringen skal ha uansett ha ros for at den prioriterer to av de viktigste områdene knyttet til fornying av offentlig sektor ved bruk av IKT og at Difi styrkes for å få dette til.

Abelia mener Regjeringen fremover må prioritere å styrke samordningen av bruken av IKT i det offentlige.

– Utover konkrete satsinger på elektronisk ID og e-handel har regjeringen få konkrete bevilgninger for å styrke arbeidet med åpne standarder, interoperabilitet og elektronisk samhandling. På minussiden er det også skuffende at FAD ikke bevilger egne midler til IKT-forskning, sier han.

Også bransjeorganisasjonen IKT-Norge er i hovedsak fornøyd med statsbudsjettets bevilgninger til elektronisk ID.

— Vi er svært fornøyd med satsingen på e-Id, men man kan spørre seg om det er nok for å få på plass løsningen i løpet av 2010, noe som bør være absolutt siste frist, sier generalsekretær Per Morten Hoff.

Hovedtrekket i statsbudsjettet er verdt å merke seg: I forhold til 2009 er inntektene redusert fra 1 023 milliarder kroner til 974 milliarder, altså nærmere 5 prosent. De totale utgiftene er økt fra 876 milliarder kroner til 907 milliarder, altså i underkant av 4 prosent. Overføringen til Statens pensjonsfond utland («oljefondet») er redusert med nærmere 55 prosent, fra 147 milliarder kroner til 67 milliarder kroner. Regnskapet for 2008 viser at fondet det året vokste med over 407 milliarder kroner, mer enn seks ganger det Regjeringen tenker å legge til side i 2010.

Les også: