De første to dagene av rettsaken mot Emmanuel Goldstein og hackermagasinet 2600.com ga få overraskelser. Saken går på at 2600 la ut linker til andre internettsteder hvor man kunne gå for å få tak i DVD-dekrypteringsprogrammet DeCSS, utviklet av blant annet norske Jon Johansen, som er i New York muligens for å vitne i saken.
Anklagerne i Motion Picture Association of America hevder 2600 på denne måten oppfordret til piratvirksomhet og vil ha redaktør Goldstein straffet for dét.
Filmbransjens advokater hevdet mandag at filmpiratvirksomhet på nettet er omfattende, for slik å underbygge saken mot Goldstein. MPAA førte vitner som forklarte teknologien bak DeCCS, blant annet mannen bak DIVX, en forretningsplan som trynte kommersielt for så å gi navn til en cracket versjon av Microsofts versjon av MPEG 4 komprimeringskodeken, modifisert til å spille AVI-filer.
Filmer komprimert med DIVX finnes på Internett, men mye av striden de første dagene av rettsaken har gått på i hvor stor grad.
Goldsteins forsvarer Martin Garbus hevdet at filmbransjen ikke kunne bevise at filmer cracket med DeCSS hadde blitt solgt noe sted i verden, en argumentasjon dommer Lewis Kaplan hadde mindre sans for.
Garbus sa at de fleste i bransjen visste at CSS-algoritmen kom til å bli knekket før eller senere.
Den norske programmereren Frank Stevenson vitnet også, i kraft av at han var den første som publiserte en full analyse av CSS, kopieringsbeskyttelsen på DVDer. Johansen ble bedt om å forlate rommet mens Stevenson vitnet, da dommeren mente Johansen kunne bli innkalt som vitne på et senere tidspunkt.
Etter lunsjpausen hadde partene gått med på å få fart på saken, noe som blant annet førte til at filmbransjen gikk med på Garbus' påstand om de ikke kunne identifisere en eneste person som hadde dekryptert en DVD-plate ved hjelp av DeCSS.
Tirsdagen gikk med til videre argumentasjon over i hvilken grad DVD-piratvirksomhet på nettet eksisterer.
Garbus brukte tiden på å plukke fra hverandre MPAAs eksperiment, der de fikk tak i en piratkopi av The Matrix på Internett. Blant forsvarerens argumenter for eksperimentets manglende representativitet var at testpilotene satt på et universitetsnettverk med ekstremt god båndvidde, at de jobbet på et tidspunkt da trafikken på nettet var svært lav, og at eksperimentet hadde tatt svært lang tid, selv med slike fordeler.
MPAAs innleide dataekspert Michael Shamos og en assistent brukte 20 timer på å finne noen å bytte film med, og selve byttehandelen, der Shamos med partner tilbød Sleepless in Seattle mot The Matrix tok seks timer. I tillegg innrømte Shamos at kodingen av filmen, der et MPEG4 videospor og et MP3 lydspor måtte synkroniseres også tok timevis å få til.
Garbus poeng var å undergrave MPAAs påstand om DeCSS, og Shamos kunne heller ikke identifisere konkrete DVD-hackere som følge av offentliggjøringen av DeCSS.
