Dynabook skulle være en personlig datamaskin med et tastaturfritt brukergrensesnitt og trådløs tilknytning til et nettverk, der man kunne lagre, presentere og bearbeide all slags informasjon. Den skulle ikke være større enn skjermen på en av våre mer moderne bærbare PC-er. Idéen er legendarisk og gammel - den ble født for snart tretti år siden, i en tid da begreper som informatikk og informasjonsteknologi knapt ble brukt, og folk flest oppfattet det hele som regnemaskineri.
Gruppen som Alan Kay ledet i Xerox' forskningssenter i Palo Alto - det berømte PARC eller Palo Alto Research Center - arbeidet med en rekke banebrytende prosjekter, blant annet utviklingen av programmeringsspråket Small Talk. Den oppfant også det musstyrte grafiske brukergrensesnittet, og liknende ting som bare de med bakgrunnskunnskap vet ikke nødvendigvis behøver å assosieres kun med Bill Gates.
Går du inn på Xerox PARCs historiske arkiv, vil du finne et skriv fra august 1979, der Lampson og Thacker redegjør for Alto: A Personal Computer, et av de første forsøkene på å beskrive nærmere den maskinvaren som måtte til for å realisere et første skritt mot en ekte Dynabook.
Etter mange år hos Xerox havnet både Lampson og Thacker hos Digital, det siste av de store dataselskapene som konsentrerte seg om teknologi, helt til det døde av manglende fokus på det kommersielle. I juli i år var de nok en gang kollegaer, denne gang i Microsoft, der de igjen får det privilegium å leke med produktdesign uten tanke på umiddelbar gevinst.
Microsofts mål skal begrenses til å spesifisere en maskin som kan realisere den opprinnelige Dynabook-tanken. Det skal være en bærbar maskin på størrelse med et vanlig skriveark. Den skal være lett i vekt og kommunisere trådløst. Den skal være tilstrekkelig til å dekke det meste av dagliglivets behov for innhenting og bearbeiding av informasjon.
Prosjektet er foreløpig uten offentlig kjent tidsplan. Til New York Times understreker Microsofts visepresident for kommende teknologier Dick Brass at prosjektet vil ta tid, og at liknende bestrebelser så langt er mislykket. Brass dannet Microsofts e-bokgruppe i mai i fjor, og fikk Lampson og Thacker med på laget i juli i år.
De to er i dag henholdsvis 55 og 56 år gamle. De tror fortsatt at idéen om en Dynabook har framtiden for seg, og at det er verdt en innsats å prøve å sette den ut i livet.
I det samme utviklingsmiljøet i Microsoft finnes en annen entusiastisk veteran med en helt annen bakgrunn: Skotten Bill Hill som har særlig arbeidet med typografi for å gjøre flatskjermer generelt, og e-bøker spesielt, mer leselige. I intervjuet Bill's Vision med en av Microsofts publikasjoner - offentliggjort på Microsofts nettsted ClearType (se peker nedenfor) - har han en svært overbevisende oppsummering av e-bøkers fortrinn i forhold til papir.
Hill mener at de viktigste er å gjøre e-bøker like håndterlige og lettleste som papirbøker. Når det skjer, vil folk oppdage fordelene ved at e-bøker krever langt mindre lagringsplass, og at de er enklere å ta med seg på reiser. Blinde vil utstyre sine e-bøker med høytlesende programvare. Svaksynte vil ha skjermer som forstørrer bokstavene. Verdens skoger vil skånes når papirbruken går ned. Når alt som knytter seg til framstilling av papir og fysisk trykking forsvinner, vil også bøkene bli billigere. Et helt bibliotek vil kunne opprettes i et hvert tettsted, og ha samme tilgang til bøker som det kongressbiblioteket i Washington - verdens største - har i dag.
(Se også relatert artikkel nedenfor: "Gjør skjermen like lesbar som papir")
