(Administrerende direktør Arild Haraldsen i NorStella bidrar jevnlig med kommentarartikler i digi.no)
Bransjeorganisasjonen for el- og IT-installatører Nelfo, satte i fjor i gang et ambisiøst e-businessprosjekt som nå begynner å vise resultater.
El- og IT-installatørbransjen omsetter for ca. 27 milliarder kroner årlig. Bransjen består av produsenter (som Siemens Norge og Glamox Norge for å nevne noen), grossister (som Elektroskandia), samt montører og installatører. I den siste gruppen er det noen større firmaer (som Siemens og Umoe IKT, tidligere kjent som Bravida) men først og fremst en rekke små firmaer. Gjennomsnittstørrelsen er 10 til 15 ansatte med 10 millioner i årsomsetning.
Utfordringen er at kjøp av varer kan nå gjøres direkte av sluttkunden hos produsent eller grossist, og behøver ikke skje gjennom installatør eller montør. Men på grunn av offentlige forskrifter må alltid en installatør eller montør foreta den fysiske installasjonen. Det kan innebære en kortslutning av hele verdikjeden med endret inntektsstrøm. Sannsynligvis er grossistleddet mest utsatt.
Imidlertid er hele bransjen innstilt på å effektivisere informasjonsstrømmen tvers gjennom hele verdikjeden, både for å redusere kostnadene, men også for å gi kundene (det er snakk om bedriftskunder) en større verdi gjennom leveransen. Et eksempel hvor dette er brukt er St. Olavs Hospitalet i Trondheim. Merverdien er å peke på driftsverdien av de ulike elementene – enten det er lysarmatur eller IT-komponenter for oppvarming og så videre. Det innebærer at kunden skal se installeringen av el- og IT-utstyr som driftskapital, og ikke engangs investeringer ved å peke på byggets levetid og enkelthet i videreutviklingen av bygget, miljøegenskaper og så videre.
El- og IT-leverandørbransjen har kommet relativt langt når det gjelder samhandling knyttet til handel, det vil si bestilling av varer. Men desto kortere når det gjelder samhandling av teknisk dokumentasjon. Å kjøpe varer over nettet reduserer kostnader. Å formidle nødvendig produktdokumentasjon med tilhørende teknisk beskrivelse og sikkerhetsopplysninger, vil i tillegg forbedre arbeidsprosessene, og gi økt verdi til kundene.
For å realisere alt dette trengs åpne standarder for informasjonsutveksling mellom ulike IT-systemer. Hva er snubletrådene for å ta i bruk åpne standarder? I første rekke IT-leverandørene selv, i tillegg til endring av arbeidsprosesser i samarbeidet mellom aktørene i verdikjeden.
E-businessarbeidet i Nelfo-regi begynte som nevnt for et drøyt år siden. På et nylig gjennomført dataseminar på danskebåten ble viktige deler av dette arbeidet demonstrert i praksis, samtidig som det ble foretatt en evaluering.
På seminaret viste flere av de ledende IT-leverandørene til Nelfos medlemsbedrifter, at de kunne samhandle. Det vil si at informasjon fritt kunne flyte mellom de ulike systemleverandører til en byggeprosess – fra arkitekttegninger til innkjøp av materiell og bokføring i regnskapssystemer. Alt basert på en felles digital byggemodell hvor dataene gjennom bruk av åpne standarder kunne flyte fritt mellom de ulike prosessene og IT-systemene. «Det vi har sett her i dag, innebærer at det som tidligere tok 3-5 dager, kan gjøres på 4–5 minutter», sa Thor Nilsen som var ansvarlig for dataseminaret.
Det er ingen som var i tvil om at en slik effekt kan være mulig. Men det ble på seminaret pekt på to problemområder som det måtte gjøres noe med.
Det første er at IT-selskapene virkelig tar i bruk åpne standarder. Det skjer ikke i den takt og utstrekning som er ønskelig. Grunnen ligger like mye hos IT-leverandørene selv, som hos Nelfos medlemsbedrifter. En kan ha inntrykk av – sa en av deltagerne – at IT-leverandørene sleper bena etter seg når det gjelder å ta i bruk åpne standarder. Hovedgrunnen er at de lever godt av de systemene og løsningene de selv leverer, og at de også vokter på hverandre med hensyn til markedsandeler.
En annen grunn er at Nelfos medlemsbedrifter ikke er flinke nok til å sette krav til IT-leverandørene om å gjøre tingene enklere for dem. Grunnen til det igjen er at den enkelte montør og installatør er for liten til å få gjennomslag hos IT-leverandørene.
Derfor var orienteringen om det såkalte «Buskerud-prosjektet» oppfriskende, og satte ord på det mange følte.
I fjor høst ble det etablert et prosjekt blant montører og installatører i Buskerud-regionen. Formålet med prosjektet var å etablere erfaringsutveksling mellom bedriftene i regionen. Leif Kronstad som er rådgiver for prosjektet leverte en engasjert og innsiktsfull analyse.
Han påpekte at det ikke er mangel på forståelse for at åpne standarder er nødvendig for å bedre montøren eller installatørens hverdag. Men hvem – spurte han – tar totalansvaret? Hvem av dataleverandørene ville stå frem og si at vi vil ta totalansvaret for samhandlingen på vegne av alle IT-leverandørene?
Svaret er ingen. Men det er ikke rart, så lenge ikke bedriftene selv kan samle seg til å kreve et totalansvar. Montørene og installatørene har også selv et ansvar – hvem tar ansvaret for sluttkunden? Det er minst like viktig å få til en prosessmessig ansvarsfordeling mellom bedriftene i en verdikjede, for at den IT-messige samhandlingen skal foregå knirkefritt.
Det samme var Lars Christensen fra Selvaag inne på, da han pekte på at lav (IT-messig) friksjon, innebærer krav til – og muligheter for – å endre prosessene, internt i bedriftene og mellom bedriftene.
Det er nettopp dette Buskerud-prosjektet er til for. Gjennom praktisk arbeid skal de dele erfaringer og problemer med hverandre for å oppnå bedre forståelse, øke kommunikasjonen mellom alle deltagerne i en verdikjede, få til bedre samarbeid og dermed bedre beslutninger – i forhold til intern og ekstern samhandling.
Tidligere på seminaret hadde en forsøkt å få til en «konfrontasjon» for å vise hvor ulikt rådgivere og entreprenører tenker og handler i en byggeprosess. Det viste seg imidlertid at de alle var skjønt enige – hvis en forholder seg til samme digitale bygningsmodell ville samarbeidet gå mye bedre. Altså – en felles datamodell som kommuniserer friksjonsfritt mellom ulike IT-systemer ved hjelp av åpne standarder – vil være et virkemiddel til å effektivisere arbeidsprosessene.
Men her gjør hver bedrift det beste ut av situasjonen ut i fra hvert sitt ståsted. Det finnes ikke noe «best practice» som bedriftene kan hige etter. «Best practice» må skapes i et samarbeid mellom aktørene i markedet.
Nelfos e-business viser at det skal til noe mer enn å vedta bruk av åpne standarder. Det må legges press på IT-leverandørene for at de skal levere det. Det presset er avhengig av at bedriftene i en verdikjede vet å samordne seg til felles beste og ikke bare løpe etter det som tjener den enkelte.
(Jeg er fremdeles åpen for innspill fra digi.nos lesere om gode e-business-strategier fra norske bedrifter som fortjener en omtale og oppmerksomhet, og som kan overføre erfaringer til andre.)
Les også:
- [23.08.2005] E-innkjøp og e-faktura sparer store kostnader
- [14.03.2005] E-innkjøp er faktisk lønnsomt
- [07.02.2005] Vellykket nettbankstrategi fra DnB NOR
- [11.10.2004] Vellykket e-strategi fra Tybring-Gjedde
