Tirsdag morgen sendte Skatteetaten ut epost til rundt 100 000 næringsdrivende i Norge. Der kunne samtlige mottakere lese at de hadde fått en tvangsmulkt.
Men det som tilsynelatende ser ut som en mulkt, viste seg å være noe ganske annet når man logget seg inn via Altinn.
– Det var nok mange selvstendig næringsdrivende som fikk kaffen i halsen av denne eposten fra Skatteetaten. Da jeg logget meg inn viste det seg at det bare var et informasjonsskriv, skriver en digi.no-tipser.
«Hva i helvete er dette for noe?»
Det får sosiolog, reklamemann og rektor ved Høyskolen Kristiania til å reagere:
– Dette er noe de fleste klikker på med en eneste gang. Det er en veldig dramatisk melding å få, og de fleste tenker nok «Hva i helvete er dette for noe?». Skatteetaten sender altså ut en epost om tvangsmulkt? Og så er det ikke det? Det er nesten så jeg tenker at dette er gjort av et reklamebyrå, lyder dommen fra Trond Blindheim.
Pressesjef Merete Bergeland Jebsen i Skatteetaten beklager utsendelsen av eposten.
Skulle sende ut generell informasjon
Ifølge henne var det meningen å sende ut generell informasjon om den nye tvangsmulktordningen for næringsdrivende.
– Det er bare å beklage at dette har skapt unødvendig bekymring, konstaterer hun til digi.no.
Blindheim mener Skatteetaten har tatt i bruk et grep som er vanlig i reklamebransjen. Der prøver man nemlig å skape initiell oppmerksomhet.
– Det trigger noe i leseren som gjør at de tenker «dette må vi finne ut av». Det fungerer som en teaser, og gjør at man straks må sjekke hva det dreier seg om. Men det skal være link mellom overskrift og budskap. Det er det ikke her. Det er for dårlig av en offentlig etat! argumenterer han.
Tror ikke det dramatiske grepet har gitt effekt
Blindheim tror han og mange med ham ville satt kaffen i halsen om de hadde fått denne eposten fra et statlig organ.
Men han tror ikke det dramatiske grepet til Skatteetaten har gitt tiltenkt effekt:
– Jeg er nemlig ikke så sikker på at mottakerne tror at det faktisk er Skatteetaten som er avsender her. De har jo tatt i bruk et grep som er mye brukt av svindlere, argumenterer han.
Skatteetaten opplyser at de har fått henvendelser fra frustrerte brukere i etterkant av epostutsendelsen.
– Vi beklager formuleringen av varselet, men er ikke enig at dette er «spam». Brevet inneholder viktig informasjon som kan ha betydning for alle momspliktige virksomheter, sier pressesjefen i Skatteetaten til digi.no.
– Kan umulig være vurdert av informasjonsavdelingen
Blindheims konklusjon av Skatteetatens epost-stunt er uansett nedslående.
For når alt kommer til alt:
– Dette virker svært lite gjennomtenkt av Skatteetaten. Det er nok kanskje noe de også har kommet frem til selv i ettertid. Denne eposten kan umulig ha gått igjennom informasjonsavdelingen for en vurdering. Der er man gjerne klar over at det ikke er en god idè å skremme folk. Jeg er ganske sikker på at Skatteetaten ikke oppnår det de vil med denne kampanjen, konkluderer han.
Bergeland Jebsen opplyser at 250 000 bedrifter enda ikke har fått noe varsel, og at de gjenværende bedriftseierne kommer til å motta varselet med en noe revidert tekst.
– Formuleringen av varselsmeldingen er delvis automatisert. Det kunne helt klart vært bedre formulert for å unngå misforståelser. Vi beklager at dette ikke ble fanget opp før, sammenfatter pressesjef Bergeland Jebsen.
