Mang en norsklærer fikk bakoversveis da ChatGPT ble lansert, og i 2023 gikk teknologien fra å være en fjern framtidsdrøm, til å bli en del av hverdagen til mange.
– Jeg vil kalle det et vendepunkt, sier den amerikanske Stanford-forskeren Fei-Fei Li om året som ligger bak oss.
Hun tror KI-året 2023 kommer til å bli husket for to ting: Ny teknologi som ble tilgjengelig, og at befolkningen våknet og ble klar over mulighetene og farene med teknologien.
Da skolene åpnet etter juleferien, begynte uroen å bre seg i lærerværelsene. Og snart var ChatGPT forbudt i klasserom fra Seattle til Paris. Mange steder ble blyant og papir løsningen for å få elever til å skrive tekster på egen hånd.
Digitaliseringsstrategien 2030: Det grønne skiftet og datasentre bør være første prioritet
Store framtidsutsikter
Teknologien bak språkmodeller som ChatGPT fungerer ved å kalkulere sannsynligheten for hva neste ord i en tekst skal være – etter å ha «lært» seg dette gjennom mengdetrening. Stundom blir det surr med faktaene, men tekstene fremstår oftest så naturlige at forventningene til teknologien har stått i taket.
Andre KI-verktøy, som bildegenerering, musikkverktøy, og videomanipulering har også blitt vanligere i 2023. Den store streiken i Hollywood i år har blant annet vært på grunn av frykt for at KI kan ta over arbeidet til tekstforfattere og skuespillere.
Mange av selskapene som jobber med KI, hevder at teknologien kommer til å utklasse menneskelig intelligens. Blant enkelte ropes det også varsku om at KI kan bli en trussel for menneskers eksistens.
KI-arkivering: Treffer på 96 prosent
Oppblåste forventninger
Men ikke alle tror at KI kommer til å endevende verden. Blant skeptikerne er Dave Micko i det amerikanske forskningsinstituttet Gartner.
– Akkurat nå er toppen for oppblåste forventninger til generativ KI, sier Micko.
– Det er kjempestore påstander fra selskaper og produsenter om generativ KI, om dets egenskaper og muligheter, fortsetter han.
Det er viktig å huske på at selskaper som Google, Microsoft, Amazon og Apple er børsnoterte selskaper som skal tjene penger. Selskapene ønsker at vi skal innrette oss etter deres påstander om teknologien, ifølge Micko.
Nylig har Google fått kritikk for en video fra tidligere i november som skulle vise egenskapene til en ny KI-modell. Videoen har vist seg å være redigert, og ikke en demonstrasjon i sanntid, slik det framsto.
Desinformasjon
Det er også lett å glemme at dette ikke er første bølge med kommersialisering av KI. Både bildegjenkjenning og «smarte» stemmeassistenter som Apples Siri og Amazons Alexa har vært med oss en god stund. Medskaperen bak Siri, Tom Gruber, har imidlertid sagt at KI-bølgen vi er inne i nå, er ulikt alt annet han har sett.
Bekymringene rundt KIs risiko for å være destruktive for samfunnet, har allerede vist seg å være berettiget. Mange falske videoer av topp-politikere er allerede i omløp. Også falske videoer fra krigene i Gaza og Ukraina har skapt trøbbel. Mange stålsetter seg for mye desinformasjon i det kommende USA-valget.
Eksperter har advart om lovgivning holder tritt med utviklingen. EU har imidlertid blitt enig om et juridisk rammeverk for KI, men det trer ikke i kraft før i 2025. I Norge får vi et digitaliseringsdepartement fra nyttår, et tydelig signal om at regjeringen vil komme mer på banen om teknologi i samfunnet.
Men i hvor stor grad KI kommer til å prege livene våre, er fortsatt et ubesvart spørsmål.
KI-gudfar får nobelpris – frykter at teknologien kommer ut av kontroll
