Ekte krise i virtuelle Second Life

Økonomien og det virtuelle boligmarkedet har kollapset, og profilerte aktører trekker seg ut.

Del

2. aug. 2007 - 10:02

Second Life er en virtuell verden der man kan styre en avatar (en stedlig representant for spilleren), og kommunisere med andre spillere.

Verdenen har sin egen økonomi, og fordi spillerne kan lage sine egne virtuelle ting og selge de, har det gitt mange muligheter for mennesker som vil jobbe virtuelt i stedenfor i det virkelige liv. En som var tidlig ute, var nordmannen Maximilian . Han kunne allerede ved årsskiftet 2006/2007 leve av å jobbe på heltid i Second Life.

Bedrifter har også fått øynene opp for Second Life. Medieselskaper som Reuters og Wired så dette tidlig, og etablerte seg med egne virtuelle kontorer. IT-giganter som Sun, Microsoft, Dell og mange flere gjorde det samme. Selskapet som har satset hardest er imidlertid giganten IBM. De har brukt mye tid og penger på virtuelle verdener, og har tidligere uttalt at Second Life eller noe lignende innen 3D er neste generasjon internett.

Det er ikke så mange norske selskaper som har tatt spranget ennå. Den første var det nyoppstartede designselskapet Design Container. De har også fått Norges største bank, DnB Nor, til å åpne eget kontor. NRK etablerer seg også, men selvv om det er flere, så glimrer de fleste norske selskaper med sitt fravær.

Det kan kanskje være like greit, for nå gjennomgår Second Life en aldri så liten krise. Verdenen har nytt godt oppmerksomheten den har fått i mediene og blant innflytelsesrike analytikere, samt såkalte tidligbrukere. Nå kan det imidlertid se ut som om de går fra en medgangsbølge til en motgangsbølge.

Etter at Linden Labs, selskapet bak Second Life, bannlyste gambling, falt den daglige omsetningen fra 2 millioner dollar (ekte amerikanske dollar, ikke Linden dollar), til 1,1 millioner dollar, ifølge nyhetsbyråets Reuters kontor. Det skjedde over natten, og det påvirket igjen kursen mellom amerikanske dollar og den virtuelle valutaen når mange ønsket å ta med seg pengene og trekke seg ut.

Det virtuelle boligmarkedet har også falt sammen. I Second Life kan man kjøpe seg en virtuell øy som man kan bebygge, eller eventuelt leie ut plass. En slik virtuell øy er i virkeligheten en server med Second Life programvaren kjørene, så man leier i praksis en server på omtrent samme måte som man leier en webserver.

Dette boligmarkedet følger samme regler som i virkeligheten: hvis etterspørselen er større enn tilbudet, så stiger prisene, og hvis det er motsatt så faller prisene.

Linden Labs tjener store deler av sine penger på å selge flere slike virtuelle øyer, og nå som de har lagt ut mange nye for salg, er det ikke lengre underskudd på plass. Dermed synker prisene og det blir mindre mulighet for fortjeneste for de som lever av å kjøpe virtuelle for så å videreutvikle dem og selge de til andre.

Størrelsen på verdenen blir også større som en følge av stadig flere virtuelle øyer. Det har igjen ført til at de aller fleste bygninger stort sett står tomme. Bedrifter som har brukt penger på å etablere virtuelle avdelingskontor, opplever at de knapt får besøk. Dermed får de i praksis lite igjen for å ha etablert seg der.

Dette har blant annet magasinet Wired skrevet en kritisk artikkel om. Wired var tidlig ute med å etablere seg, men bladets redaktør Chris Andersson konkluderer med at det har vært en fiasko, selv om det i og for seg var en lærerik erfaring. Wireds retrett fra Second Life har ikke gått upåaktet.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Her får norske bedrifter solid drahjelp ut i nye markeder

Hvorvidt disse problemene er av forbigående art, eller om de er forvarslene om en kommende stor nedtur for Second Life er ikke godt å si. Teknologiskift har en tendens til å bli hpet kraftig opp, før de så får en kraftig nedtur. De som overlever denne nedturen har en tendens til å bli varige fenomener.

Det kan således være at Second Life fortsatt har sin storhetstid forran seg, men det kan like gjerne være at en annen aktør kommer opp og tar over tetposisjonen. Det skjer mye på 3D-fronten for tiden, og utviklingen kan på mange måter minne om den fremadstormende perioden da personlige datamaskiner var i en tidlig fase.

Les også: