STORTINGET (digi.no): Høyres stortingsgruppe inviterte oss ned i kjelleren. Bokstavelig talt.
I gymsalen i etasjene under stortingssalen fikk partiets høyst oppegående (og eldste ansatte) Astrid Nøklebye Heiberg (80) prøve velferdsteknologi.
Ikke at den tidligere statsråden i Willoch-regjeringen ser ut til å trenge det. Heiberg var statssekretær i Helse- og omsorgdepartementet for Solberg-regjeringen så sent som i fjor. Hun byttet også til ny jobb for bare to uker siden. Pensjonisttilværelsen kan vente.
Eldre uten internett
På forhånd var digi.no blitt advart at den «nye generasjonen» pensjonister er en sterkt voksende gruppe nettbrukere, som dessverre må klare seg uten internett – hvis de flytter inn på eldrehjem.
Selv hos institusjoner med nettilgang er tilbudet stort sett begrenset til ansatte, ikke beboere eller pleietrengende. Det er jo et tankekors i et stadig mer digitalisert samfunn.
Med eldrebølgen kommer Norge til å få pleietrengende som også er vant til å bruke internett. Men velferdsteknologi kan saktens fungere også uten nettilkobling, noe dette er eksempel på.
Heiberg tråkker av gårde på en ergometervariant av tysk merke. En therapeutische bewegungstrainer med kortnavnet thera-trainer.
Pedalene tar henne gjennom et gressgrønt område i Fredrikstad, der hun bodde i yngre dager. Treningsapparatet er koblet til en flatskjerm på veggen.
– En strålende idé. Aktivitet er selve hovedmidlet både fysisk og psykisk, mente den 80 år ungdommelige friskusen.
Heiberg er bakgrunn som professor i psykiatri og har mange tiår bak seg med toppverv i politikken. I stortingets trimrom var hun mest opptatt av at veldferdsteknologi må være enkelt for brukerne.
– Det kan være bekymringsfullt hvis det blir veldig mange valgmuligheter. Jo færre valg, desto enklere og bedre er det å bruke. Det blir som sykkelen min, som jeg bare har brukt én gang fordi den har 21 gir. Jeg vil tilbake til sykkelen jeg hadde i 1974 med ett gir, sier veteranen.
Internett savnet hun overhodet ikke, men vedgikk at hun både bruker mobilapp for å løse trikkebillett, samt nettbanken..
Offline video
Løsningen er laget av oppstartsfirmaet Motitech (kort for motivation technology) fra Meland kommune, rett nord for Bergen.
De startet i 2013 og har sikret seg rikelig med etableringsstipend fra Innovasjon Norge i et par runder. Nå er de fem ansatte.
Det såkalte «Motiview»-konseptet de har utviklet skal gi eldre og demente økt motivasjon til å drive fysisk aktivitet. Et eksternt produksjonsselskap lager treningsvideoer etter bestilling.
– Det er en Windows-basert applikasjon som gir tilgang til et filmbibliotekt som stadig vokser. Vi har laget en offline-versjon, nettopp fordi det ikke er internett på de fleste sykehus, forklarer daglig leder Jon Ingar Kjenes.
Teknisk invalide
Ifølge Jon Ingar Kjenes er det ikke teknologien som har vært utfordrende, men snarere markedet. Hvem skal kjøpe, ta dette i bruk og implementere det.
– Der har vi lykkes veldig godt, nettopp fordi vi har dratt teknologinivået ned. Som Astrid nettopp sa, så gjør vi det enkelt. Vi startet med å reise rundt til sykehusene i Bergen og samle erfaringer. En sykepleier vi møtte sa: Hvis dere skal utvikle noe jeg skal bruke, så må dere tenke på oss som teknisk invalide. Selv om vi ikke er det. Og det har gått igjen når vi har jobbet med teknologi, strategi og når vi skal innføre nye funksjoner.
Motitech oppgir å ha 120 institusjoner fra 50 norske kommuner på kundelisten.
Løsingen er ikke unik, men andre satser kanskje mer på type helsestudioer og det øvrige forbrukermarkedet. Konkurrenter finnes i utlandet, men Kjenes har ikke hørt om andre i Norge som satser i samme nisje som dem, altså omsorgssektoren med eldrehjem og sykehus.
– Vi har satset veldig på denne målgruppen, men vet det vil fungere for flere. Blant annet hjemmeboende. Dessuten jobber vi også med VR (virtual reality) og 360 video. Det er foreløpig ikke tatt i bruk av andre enn entusiastene, og vi trenger ikke være "first movers", men har kamerateam ute som produserer x antall filmer. I år skal vi produsere nærmere 400 filmer, sier Kjenes.
- Fra gutterommet i Trondheim: Fem gründere skal danke ut milliardselskaper - og vil få Norsk Tipping til å skjelve
Billigere enn beinbrudd
Ifølge ham koster en lisens på produktet et sted mellom 25.000 til 50.000 kroner i året. Da kommer ergometersykkelen i tillegg.
– Ja, det koster noen kroner, men tenk hva det koster å behandle eller reparere et brudd. Det kommer på nesten 700.000 kroner ved et hoftebrudd for eksempel. Da er det billig med cirka 40.000 kroner for en sykkel og omtrent det tilsvarende i lisenser, produksjon og oppfølging. Det er også mange mennesker som kan bruke én og samme sykkel, sier Edel Bruun Bastøe fra sykepleierforbundet.
Det er en barriere at norske sykehus ikke har gode internettløsninger, mener kollega Bjørn Lydersen, som likevel trekker fram det positive i denne løsningen.
– Vi kan ha ambisjon om å bli enda mer moderne, men så tenker jeg: Hva er det viktigste for dem som sitter der? Bare det at de faktisk får en film og kjenner igjen sitt hjemmemiljø, og det er faktisk et ganske godt sortiment av filmer å velge blant allerede. Vi ser mestringsfølelsen og forbedringer i helsetilstand dette gir. Det er ingen grunn til ikke å heie på slike løsninger, sier Lydersen fra sykepleierforundet.
– Nettbruk krever kompetanseheving
I helse- og omsorgsektoren kan det godt hende at infrastruktur for internett ligger inntil veggen. Men det skorter på kompetanse til å ta dette i bruk, mener Høyres stortingsrepresentant Torill Eidsheim.
– Internett er jo en viktig del av hverdagen. Vi trenger definitivt en kompetanseheving innenfor sektoren for å ta det i bruk, både på teknologifronten, men også infrastrukturfronten. Vi må også faktisk rigge kommunene våre til å bli en bedre forvalter av utbygging, sa Eidsheim, som er saksordfører når regjeringens plan for digital agenda skal behandles i stortinget.
- Les litt om den planen her: Marsjordre for IT-samarbeid mellom stat og kommune