Plone har levd litt i skyggen av konkurrenten og mer kjente eZ Publish, men er like fullt et av de mest utbredte fri programvareprosjektene som stammer fra Norge.
Etter ni års fartstid er publiseringsløsningen (content management system, CMS) endelig klar i versjon 4.
- Styrkene til Plone er først og fremst innen sikkerhet, skalerbarhet og brukeradministrasjon. Det holder mål i tyngre løsninger enn man ofte ser i open source-verdenen. Vi er mer orientert mot bedriftsmarkedet, sier Geir Bækholt, som leder den ideelle stiftelsen Plone Foundation, til digi.no.
Dette er nytt
En betydelig ytelsesforbedring, ny visuell utforming, bedre søk og kraftigere håndtering av store filer oppgis å være blant endringene det er verdt å merke seg.
Plone kjører på applikasjonsserveren Zope, og begge er skrevet i Python. Løsningen er i bruk til webpublisering, prosjektsamarbeid og intranett. Ifølge stiftelsen er Plone blant verdens to prosent største friprogramvareprosjekter, med 340 kjerneutviklere og minst 300 løsningsleverandører i 57 land.
Mer utbredt i utlandet
Fordi distribusjonen er fri og uten et sentralisert tellesystem er ikke Bækholt sikker på hvor mange som bruker løsningen, men han mener det dreier seg om rundt en million installasjoner.
- I Norge er Plone mindre synlig. Elkjøp er kanskje den største aktøren som benytter Plone. Der er løsningen i bruk som intranett. Plone er også utbredt i staten, blant annet som intranett i Forbrukerrådet.
Bækholts rolle som leder for Plone Foundation er en bigeskjeft. Levebrødet er konsulentselskapet Jarn. Deres femten ansatte jobber utelukkende med Plone, og tilbyr tjenester som installasjon, drift, support og utvikling.
Grasrot-prosjekt
- Hva er forretningsmodellen bak Plone?
- Plone er ganske annerledes enn mange andre friprog-prosjekter. Det er mye business rundt Plone, men samtidig er det ikke et businessdrevet prosjekt. Det har ingen bedrift bak seg, som eZ Publish har. Plone er et grasrot-prosjekt som har oppstått fordi utviklere har behov for det, sier Bækholt.
Det har etter hvert blitt svært mange aktører som leverer CMS-løsninger. Ifølge Bækholt konkurrerer produket Plone i det øvre, midtre sjiktet.
- Microsoft Sharepoint er ikke til å unngå, det har vel alle i bransjen merket. I tillegg regner vi Sitecore, og i mindre grad eZ Publish og Episerver som konkurrenter.
Plone ble grunnlagt av nordmannen Alexander Limi, som i dag leder brukeropplevelsesavdelingen til Firefox. Han har også fartstid som designer av brukergrensesnitt for Google, og holder i dag til i San Francisco.
- Prosjektet har vokst seg mye større enn jeg noen gang ville trodd. Noen ganger glemmer vi hvor mange mennesker som er involvert i Plone rundt i verden, og hvor mange som har forlatt PHP og Java for å bygge fremgangsrike Plone-bedrifter, sier Limi i en pressemelding.
- Da snakker vi om utviklere. Mange av utviklerne i fagmiljøet rundt synes det er en velsignelse å komme til et demokratisk miljø som er velorganisert uten å være rigid. Med over 300 utviklere som alle jobber med koden kreves det et enormt fokus på kvalitetssikering, fortsetter Bræholt til digi.no.
«Elegant minimalisme»
Plone er kalt opp etter et britisk band med samme navn. Hensikten er at publiseringsløsningen skal «se ut og oppleves slik bandet låter». Hva menes med det?
- Den uttalelsen tror jeg stammer fra Alexander Limi når han begynte prosjektet. Et av deres kjennetegn er elegant minimalisme, sier Geir Bækholt.
- Er Plone elegant minimalisme?
- Ja, vi prøver på det. Vi har fortsatt en vei å gå, men det har vel de fleste. Det er veldig mye Alexanders ære at Plone er såpass lett å bruke. Det er en av ntingene vi er kjent for, og bakgrunnen for at Plone har blitt såpass utbredt.
Plone 4 ble lansert i forrige uke. Det er tre år siden versjon 3 ble utgitt.
- Det høres lenge ut, men så er mellomreleasene våre også ganske store. Fremover satser vi på halvannet til toårige utgivelser.
Dette filmklippet fra Youtube viser noen av nyhetene i Plone 4:
Les også:
- [10.07.2006] Norsk gründer blir sentral i Google
- [10.09.2004] Brukervennlig publiseringsløsning
