Elon Musk-selskapet Neuralink er kanskje ikke like kjent som Tesla og SpaceX, men Musk har den siste tiden lagt ut flere Twitter-meldinger som hevder at selskapet er i ferd med å nærme seg sitt mål om å integrere menneskehjernen og kunstig intelligens ved å operere inn nanotynne tråder i hjernen som skal fange opp elektriske signaler fra hjernecellene.
I februar skrev IT-Avisen at Musk i en samtale på det sosiale mediet Clubhouse, hadde fortalt at selskapet hadde en ape i lokalene sine, som kunne spille Pong, et velkjent tennis-spill fra dataspillenes urtid, uten joystick, men kontrollerte spillet bare ved hjelp av hjernen.
Spiller Pong med hjernen
Nå har Neuralink lagt ut denne videoen på Youtube, og hevder at den viser hvordan den ni år gamle Makak-apen Pager spiller Pong uten å bruke hendene til annet enn å holde rundt sugerøret som gir ham banansmoothie i premie hver gang han slår til ballen i spillet. Og Pong-racketen hevder Neuralink altså at apen styrer ved at implantater i apehjernen fanger opp signalene hjernecellene sender ut.
Ifølge fortellerstemmen i videoen, fikk apen operert inn et Neuralink-implantat på hver side av hjernen seks uker før denne videoen ble filmet. Deretter lærte han å spille et videospill med en joystick, mens implantatet registrerte de elektriske signalene som ble sendt ut fra hjernecellene underveis.
På den måten lærte systemet å forutse håndbevegelsene apen gjorde ved å registrere signaler fra de ulike hjernecellene. Da systemet var ferdig med denne læringsprosessen ble joysticken apen hadde brukt, koblet fra, og apen begynte å spille Pong tilsynelatende ved å se for seg hvor Pong-racketen skulle flyttes.
I videoen er det et annet spill apen styrer med joystick i læringsprosessen, før den går over til å spille Pong med hjernen. I utgangspunktet ser Pong-spillet ut til å være mer krevende enn det første spillet hvor apen bare skal plassere kursoren i en stillestående firkant som dukker opp på ulike steder på skjermen. Videoen gir ingen forklaring på hvorfor det byttes spill på denne måten.
Det er heller ikke opplyst når videoen er spilt inn. Elon Musk hevdet allerede på en presentasjon i 2019 at de hadde klart å få en ape til å styre en datamaskin, og at de håpet å ha operert implantatet inn i et menneske før utgangen av 2020. Helt der ser de ikke ut til å være.
Flere har forsøkt før
The Verge, et av nettstedene som har omtalt videoen, påpeker at videoen alene ikke er holdbar som vitenskapelig bevis for hvor langt Neuralink har kommet med teknologien sin, og etterlyser fagfellevurderte rapporter med etterprøvbare data, publisert i vitenskapelige tidsskrifter.
Med bare videoen som grunnlag, er The Verge usikker på om Neuralink-videoen viser noe mer enn det California Institute of Technology viste fram i 2015, da de publiserte en video hvor en lam person styrer en robotarm ved hjelp av implantater i hjernen. Forskningen kunne også leses om i tidsskriftet Science.
En som kanskje ikke lar seg imponere over Neuralink-videoen, er amerikanske Matthew Nagel. Han spilte allerede i 2006 Pong med hjernen ved hjelp av forskere fra Brown University i USA, i et forsøk som ble publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature. I tillegg til å spille dataspill, åpnet han epost, tegnet sirkler, slo på en TV og åpnet og lukket en kunstig hånd.
Neuralink 1.0 på vei?
Dette er altså 15 år siden, og de store praktiske gjennombruddene for hjernestyringsteknologi er ennå ikke kommet.
I en serie Twitter-meldinger som ble postet omtrent samtidig med at Neralink-videoen ble lagt ut på Youtube fredag, skriver Elon Musk imidlertid at det første Neuralink-produktet som kommer, vil gjøre det mulig for en lam person å kontrollere en mobiltelefon med hjernen langt raskere enn en frisk person kan gjøre med tomlene. Men Musk skriver ingenting om når vi kan vente dette produktet.
I de to påfølgende meldingene legger han til at senere versjoner av Neuralink vil gjøre det mulig å sende signaler fra hjernen til muskler via selskapets implantater, og på den måten få lamme til å gå igjen. Han skriver også at implantatene både kommuniserer og lades opp trådløst, slik at de verken synes eller merkes.
