Teleplan på oppdrag fra Fornyingsdepartementet har regnet seg frem til at full utbygging av bredbånd i Norge vil koste staten mellom 800 millioner og 1 milliard kroner. Det er lavere en tidligere antatt, men forutsetter bruk av en rekke forskjellige teknologier, med forskjellig kapasitet.
Les også:
- [09.01.2006] Telenor mister pressmiddel
- [09.01.2006] Vil gi hele Norge bredbånd, uten støtte
- [03.01.2006] Bredbåndmillioner kan vedtas i juni
- [03.01.2006] Vil bruke mobilnett til å gi Norge bredbånd
- [01.12.2005] Tilbyr fastpris i bygde-3G-nettet
En stor kostnadssparer er å inkludere mobilteknologien CDMA450 i regnestykket. Dette er en alternativ 3G-teknologi til den Netcom og Telenor benytter, og utbyggeren Nordisk Mobiltelefon (NMT) har lovet å bygge ut hele landet, uten en krone i støtte.
Erfaringer så langt tyder på at dette vil gi mellom 300 og 600 kilobit per sekund i nedlastingshastighet. I utgangspunktet var bredbånd til privatmarkedet definert som 1 megabit/s, men dette er nær nok, mener Harald Wium Lie i Teleplan.
- Litt bredbånd er mye bedre enn ikke noe bredbånd, sier han.
Han mener driveren for høyere båndbredde i privatmarkedet er krav om TV-overføring, og at CDMA450 sammen med digital-TV-nettet som skal bygges ut, vil gi et godt alternativ. For skoler har imidlertid Teleplan konkludert med at CDMA450 gir for dårlig kapasitet.
Er det lagt noen kostnadsrammer for hva folk skal måtte betale for bredbånd?
- Vi har tatt utgangspunkt i at folk skal betale en konkurransedyktig pris, som grovt sett er det Telenor tar for bredbånd, sier Lie.
NMT tilbyr mobilt bredbånd til fastpris, og det billigste abonnementet vil koste mellom 300-og 400 kroner. Det er omtrent det samme som Telenorkrever for ADSL, og dermed akseptabelt. Men dette abonnementet gir maksimalt 1 gigabyte nedlasting i måneden. Kan det bli aktuelt for staten å sponse en høyere grense? Lie mener dette er ett av flere alternativer, men i rapporten som nå er lagt frem er det bare tatt med kostnader til å støtte utbygging.
- Man kan knytte pengene til sluttbruker, men også til kommuner eller gi operatører tilskudd for å bygge ut. Mange kommuner har betalt operatører for å bygge ut radiobasert bredbånd og DSL i sine sentraler, sier han.
Disse kommunene har gjort det staten nå kan komme til å bidra til, nemlig å redusere risikoen til operatørene ved å dekke differansen mellom det som er lønnsomt å bygge ut og det full utbygging koster. Mange har også bygget ut eget utstyr, og Oslo kommune er en av landets større dsl-operatører, sier Lie.
Lie påpeker at regnestykket for hva det koster og hvilke teknologier man kan bruke stadig forandrer seg.
- Det er ikke mange år siden man regnet med at 70-80 prosent dekning med bredbånd var maksimalt for hva som kunne bygges ut kommersielt, sier Lie.
Nå regner man med at over 90 prosent kan bestille bredbånd. Lie mener det er viktig å være pragmatisk når det gjelder aksessmetode. Områder i Oslo som ikke har bredbånd ligger neppe så langt unna utbygde sentraler, så da er det trolig best å satse på oppkobling via ADSL eller kabel-TV-nett. Dette gir bedre kapasitet. Men for fremtiden er ingenting sikrere enn fiber.
- På lang sikt, hvis du skal gjøre det skikkelig, så er det beste man kan gjøre å legge trekkrør for fiber når man er ute og graver. Det er dyrt hvis man gjør det bare for fiberens skyld, men det er ofte man er ute og graver av andre grunner, sier Lie.
På sikt vil dette gi et nett av rør som gir det beste nettet som er tilgjengelig, og som er best rustet for å møte fremtidens krav. Lie viser til Kåfjord kommune, som inntil nylig var blant landets bredbåndssinker.
- Kåfjord hadde lav dekning, men nå har elektrisitetsverket Nord-Troms kraftlag bestemt seg for å bygge fiber til alle husstander og bedrifter i kommunen
Lie mener elektrisitetsverkene kan være egnede aktører i dette markedet og at litt planlegging kan gi fiber til en rimelig penge.
